Bi

Vismut

atomnummer: 83
gruppe: 15
periode: 6
atomvekt: 208,98040

I mennesket
0 mg

I jordskorpen
0,004 ppm

I havet
0,02 µg/liter

På solen
10000,00 ppt

Radioaktivt - i prinsippet!

[Copyright: Tarte Cosmetics.]

Vismutoksyklorid, BiOCl, brukes i kosmetikk for å gi en 'perlemoreffekt'.
Copyright: Tarte Cosmetics.

Vismut er et tungt, sprøtt og hvitrosa metall som kjemisk sett likner arsen og antimon. Mens naboene i det periodiske system, thallium og antimon, er meget giftige, så ser det ikke ut til at vismut og dets forbindelser er helseskadelige. Vismut kan derfor benyttes i kosmetikk. Store mengder benyttes i pudder og som fargestoff i negleglakk, leppestift og øyenskygge.

Inntil 2003 trodde man at vismut var det tyngste/siste grunnstoffet i periodesystemet som hadde en stabil ikke-radioaktiv isotop. Alle grunnstoffene med høyere atomnummer er radioaktive og omdannes med tid til andre grunnstoffer. Nå viser det seg at vismut faktisk er radioaktivt og at alfa-partikler sendes ut. Men dette er kun teoretisk interessant. Dersom man studerte en vismutklump så vil halvparten av denne være omdannet til lettere grunnstoffer først etter 1,9x1019 år. Dette er et stort tall! Det tilsvarer en milliard ganger vårt estimat av Universets alder. Det betyr at vismut i alle praktiske sammenhenger kan behandles som stabilt og ikke-radioaktivt.

Les alt om vismut

Forfatter:  Svein Stølen

Velg grunnstoff:  

Finn nabogrunnstoff

Sn Sb Te
Pb Bi Po
Fl Mc Lv

Vis alt om vismut

Vismut i periodesystemet

Visste du at...

Y

Fire grunnstoffer er oppkalt etter Ytterby i Sverige. Forstaden til Stockholm har i tillegg til yttrium har gitt navn til ytterbium, terbium og erbium.

Les mer om yttrium

App

Periodic Puzzle

Noen har rotet det til i periodesystemet. Du må flytte grunnstoffene tilbake på riktig plass.

Les mer:
Om Periodic Puzzle appen

Samarbeidspartner

Naturhistorisk museum

 


Søk i periodesystemet

Les om periodesystemet (bakom-stoff, utdypende artikler)
Periodesystemet.no fra Kjemisk institutt, Universitetet i Oslo.   Idé: Dmitrij Ivanovitsj Mendelejev.
Prosjektledelse: Svein Stølen. Design: John Vedde.   Redaksjon     Rettigheter