print logo
Cd

Kadmium

atomnummer: 48
gruppe: 12
periode: 5
atomvekt: 112,411

I mennesket
50 mg

I jordskorpen
0,18 ppm

I havet
0,11 µg/liter

På solen
65,05 ppt

I kroppen

De fleste kadmiumforbindelser er akutt og kronisk giftige for mennesker og dyr. En av hovedgrunnene til giftigheten er den kjemiske likheten med det essensielle grunnstoffet sink. Pga den nevnte likheten blir kadmium lett tatt opp i cellene, men vil ikke fungere som sink og erstatte sinks viktige biologiske funksjoner i kroppen (se sink). Kadmium kan opptas via lungene eller tarmen. Den største kilden til inntak for mennesker er vanligvis fra mat, men vanerøykere kan få i seg mer gjennom røyken enn totalt fra andre kilder. Verdens helseorganisasjon anbefaler at det daglig inntaket av kadmium ikke skal overstige 70 μg. Vanligvis er inntaket av kadmium mye mindre enn dette, men hvor mye man får i seg er selvsagt avhengig av hva og hvor mye man spiser samt matens opphav. Det er det totale inntaket av kadmium over tid som har betydning for helsen. Kadmium kommer inn i næringskjeden da det er et mobilt metall som lett tas opp i vegetasjonen fra jorda. Kadmiumkonsentrasjonen i jord kommer fra naturlig innhold, nedfall via luft og tilførsel ved gjødsel og jordforbedring. Kunstgjødsel (fosfater) inneholder ofte en del kadmium. Noen planter har en større tendens til absorbere kadmium enn andre planter. Vekstene som gror i svært kontaminert jord, for eksempel nær sinkgruver, kan inneholde så store mengder kadmium at de ikke må spises. Kadmium bioakkumuleres i fisk og pattedyr. Kilder til kadmium fra matinntak er spesielt skalldyr, mel, rotfrukter og innmat fra dyr. Norge har innført EUs grenseverdier for kadmium i ulike matvarer.

Hos mennesker er det akkumulerte kadmiuminnholdet i 50 års alderen ca. 30-50 mg, hvorav det meste finnes i leveren. Høyere konsentrasjoner av kadmium kan gi nyreskade som blant annet medfører økt utskillelse av kalsium og fosfat i urinen som etter hvert kan føre til avkalking av skjellettet og beinskjørhet. En større forgiftningskatastrofe som skyldtes at ris var forurenset med kadmium fant sted i Japan. Hovedsymptomet for de berørte personene her var beinskjørhet med knokkelbrudd flere steder i kroppen (se nedenfor, i miljøet). Svært høye konsentrasjoner kan gi nedsatt reproduksjonsevne og fosterskader. Kadmium mistenkes også for å være kreftfremkallende.

Visse arbeidsmiljø representerer en risiko for kadmiumpåvirkning, for eksempel ved framstilling av batterier og ved sveising av kadmiumholdige metaller er det fare for eksponering. Inhalering av kadmiumoksid gasser er spesielt farlig, og det er kjente tilfeller hvor sveising av kadmiumholdige metaller har fått fatale konsekvenser. Eksponering av kadmium og andre toksiske metaller er nå mer sjeldent da det er satt begrensninger på bruk av kadmiumholdige bruksartikler og gitt normer for kadmium i arbeidsmiljøet: I Norge er normen for kadmium i arbeidsatmosfæren satt til 0,05 mg/m3 Cd i form av CdO.

Forfatter:  Grethe Wibetoe

Les om periodesystemet (bakom-stoff, utdypende artikler)   Søk

Periodesystemet.no fra Kjemisk institutt, Universitetet i Oslo.   Idé: Dmitrij Ivanovitsj Mendelejev.
Prosjektledelse: Svein Stølen. Design: John Vedde.   Redaksjon     Rettigheter