Cu

Kobber

atomnummer: 29
gruppe: 11
periode: 4
atomvekt: 63,546

I mennesket
72 mg

I jordskorpen
58 ppm

I havet
23 µg/liter

På solen
0,00 ppt

Forekomst

Visste du at...

det i 1644 ble det funnet kobberholdig malm i Rørosfjella, og at det alt året etter ble bygd et smelteverk der?

Kobberatomer utgjør 68 ppm av jordskorpens masse, men det er lite av dette vi kan fremstille kobber fra. De samlede reservene av kobber er sannsynligvis ikke større enn 350 millioner tonn. Dette er såpass lite at resirkulering er viktig dersom vi ikke skal få mangel på kobber i fremtiden. Idag kommer ca. 25 % av kobberet som brukes fra resirkulert metall.

Gedigent kobber har liten betydning som kobbermalm, med unntak av en stor forekomst i Utah, USA, Bingham Canyon Mine. Store klumper med gedigent kobber har blitt funnet. Den kanskje største ble funnet i 1857 i Michigan. Den var 15 meter lang, 7 meter bred og 3 meter høy og veide 420 tonn. Dette tilsvarte et års forbruk i USA på de tider. I dag er verdensproduksjonen steget til 17 millioner tonn i året.

[Foto: Per Aas, Naturhistorisk museum, UiO.]

Chalkopyritt, CuFeS2, fra Karmøy.
Foto: Per Aas, Naturhistorisk museum, UiO.

De viktigste kobbermieralene er chalcopyritt (kobberkis, CuFeS2), bornitt (Cu5FeS4) og chalkosin (kobberglans) (Cu2S). De største forekomstene er i USA, Chile, Russland, Zambia, Peru og Kongo. I Norge er mange av de gamle og tradisjonsrike kobberbergverkene drevet på vulkansk-sedimentære malmer, opprinnelig utfelt fra varme kilder på havbunnen. Dette gjelder blant annet Vigsnes Kobberverk på Karmøy, Folldal Verk, Løkken Gruve, Røros kobberverk, Grong Gruber og Sulitjelma Gruber. Disse forekomstene består gjerne av massiv pyritt (svovelkis) med en del chalcopyritt, pyrrhotitt (magnetkis) og sfaleritt (sinkblende).

Små kobberforekomster av hydrotermal type, der bornitt og chalkosin er avsatt fra vandige løsninger på årer og sprekker, finnes flere steder i Telemark og Numedal. Åmdals kobberverk i Tokke, Telemark, ble drevet sporadisk fra 1691 til 1945 på relativt rike, men små årer med chalcopyritt i kvarts.

[Foto: Grethe Wibetoe, Ki, UiO.]

Røros.
Foto: Grethe Wibetoe, Ki, UiO.

En tredje type kobbermalm er de som er dannet magmatisk, dvs fra en bergartssmelte, og som har høyt innhold av nikkel. En del av våre nikkelforekomster, inneholder ofte like mye kobber som nikkel. Flere av dem ble opprinnelig startet som kobbergruver.

Røros Kobberverk, i drift 1644 til 1977, var et av Norges mest betydningsfulle bergverk. Den totale produksjonen utgjorde 110 000 tonn kobber og 525 000 tonn pyritt. Sulitjelma Gruber (1886-1991) var i sin tid et av landets største bergverk. Årsproduksjonen var på ca. 400 000 tonn råmalm, som ga ca. 19 000 tonn chalcopyritt-, 100 000 tonn pyritt- og 1000 tonn sfaleritt-konsentrater. Vignes kobberverk hadde en samlet produksjon på 4 millioner tonn råmalm inntil driften ble instilt i 1972.

Les alt om kobber

Forfatter:  Svein Stølen

Velg grunnstoff:  

Finn nabogrunnstoff

     
Ni Cu Zn
Pd Ag Cd

Vis alt om kobber

Kobber i periodesystemet

Nytt om kobber

Biskopens mynt (NTNU)

Forskarar har rekonstruert heile myntslagingsprosessen. Dei har laga den rette myntlegeringa: 30 prosent sølv og 70 prosent koppar. Sidan har dei støypt stenger, hamra dei flate, klipt dei i bitar, og slått bitane runde.

Visste du at...

Sg

Den største endringen i det periodiske system noen sinne - innføringen av actinoiderekken - ble foreslått av Glenn T. Seaborg i 1940 årene.

Les mer om seaborgium

App

Periodic Puzzle

Noen har rotet det til i periodesystemet. Du må flytte grunnstoffene tilbake på riktig plass.

Les mer:
Om Periodic Puzzle appen

Samarbeidspartner

Naturhistorisk museum

 


Søk i periodesystemet

Les om periodesystemet (bakom-stoff, utdypende artikler)
Periodesystemet.no fra Kjemisk institutt, Universitetet i Oslo.   Idé: Dmitrij Ivanovitsj Mendelejev.
Prosjektledelse: Svein Stølen. Design: John Vedde.   Redaksjon     Rettigheter