Fe

Jern

atomnummer: 26
gruppe: 8
periode: 4
atomvekt: 55,845

I mennesket
4,2 g

I jordskorpen
5,8 %

I havet
3,4 µg/liter

På solen
0,10 %

Forekomst

[Foto: Per Aas, Naturhistorisk museum, UiO.]

Hematitt, Fe2O3, krystallisert på Serpentin. Fra Modum.
Foto: Per Aas, Naturhistorisk museum, UiO.

Jern er et billig grunnstoff. Det betyr at kun malm som inneholder mye jern og som det er enkelt å prosessere er drivverdige. Det vanligste mineralet som utnyttes er hematitt, Fe2O3. Russland, Brasil og Australia har alle store forekomster.

De første jernverk i Norge ble bygd i nærheten av Oslo i 1540-årene (Kongens jernhytter ved Maridalsvannet). Malmen kom fra gruver på begge sider av Sognsvann. Det har i alt vært 39 større eller mindre jernverk i drift i Norge. På begynnelsen av 1800-tallet var det 17 jernverk med 22 masovner i drift.

Alle de norske jernverk var opprinnelig basert på malmforekomster i nærheten. I tillegg var det viktig med tilgang på trekull og vannkraft. De lokale malmforekomstene viste seg imidlertid som oftest å være for små til en varig drift. Etter hvert fikk mange av jernverkene sin malm fra de rike forekomstene i Arendals-traktene fra Langøy ved Kragerø. Malmtransporten ble lang, og særlig for verkene i innlandet kunne den bli besværlig og dyr.

De norske jernverkene baserte jernfremstillingen på trekull og kunne ikke konkurrere med billigere jern som etter hvert kom fra utenlandske koksmasovner. De fleste av de gamle masovnene var derfor nedlagt rundt 1870, og bare noen få jernverk fortsatte driften etter dette. Ved Nes jernverk ble jernverksdriften nedlagt så sent som 1906.

De gamle norske jernverkene har ikke bare hatt stor økonomisk betydning for vårt land, men også kunstnerisk, i form av vakre støpejernsovner, og ikke minst kulturelt. 1800-tallet herregårdskultur var i høy grad knyttet til jernverkene, med slekter som Aall, Anker, Cappelen med flere. Riksforsamlingen i 1814 ble avholdt ved Eidsvoll Verk, og det var ingen tilfeldighet at det blant de 112 eidsvollmenn fantes fire jernverkseiere og enda mange som ved familieforbindelser var knyttet til jernverkene.

Les alt om jern

Forfatter:  Svein Stølen

Velg grunnstoff:  

Finn nabogrunnstoff

     
Mn Fe Co
Tc Ru Rh

Vis alt om jern

Jern i periodesystemet

Nytt om jern

En ny jernalder? (NTNU)

Teknologisk er det fullt mulig å lage jern uten å forurense. Det spørs bare hva vi er villig til å betale.

Visste du at...

Tl

Isotopen 201-thallium benyttes innen medisin for diagnostisering av hjertelidelser.

Les mer om thallium

App

Periodic Puzzle

Noen har rotet det til i periodesystemet. Du må flytte grunnstoffene tilbake på riktig plass.

Les mer:
Om Periodic Puzzle appen

Samarbeidspartner

Naturhistorisk museum

 


Søk i periodesystemet

Les om periodesystemet (bakom-stoff, utdypende artikler)
Periodesystemet.no fra Kjemisk institutt, Universitetet i Oslo.   Idé: Dmitrij Ivanovitsj Mendelejev.
Prosjektledelse: Svein Stølen. Design: John Vedde.   Redaksjon     Rettigheter