Fe

Jern

atomnummer: 26
gruppe: 8
periode: 4
atomvekt: 55,845

I mennesket
4,2 g

I jordskorpen
5,8 %

I havet
3,4 µg/liter

På solen
0,10 %

Anvendelser

[Foto: Veslemøy Nestvold (copyright).]

Stålkonstruksjon. Neue Nationalgalerie ved Potsdamer Platz, Berlin.
Foto: Veslemøy Nestvold (copyright).

Jern benyttes i all hovedsak i stål. Stål er legeringer med jern og karbon som de primære legeringsgrunnstoffene og defineres ofte som jern-karbon-legeringer med opp til 2,1 % karbon. Karbonet gjør stålet sterkere ved å gå inn mellom jernatomene i krystallgitteret. Jernatomene glir dermed ikke så lett over hverandre, og legeringen blir hardere enn rent jern. Karbonatomene vil også påvirke effekten av temperaturbehandlingen slik at stålet blir mer herdbart. Andre vanlige legeringsgrunnstoffer er mangan, krom eller nikkel. Jern med karboninnhold over 2,1 % kalles støpejern. Du kan også lese mer om stål under de andre grunnstoffene som brukes i stållegeringer.

Det finnes flere typer stål. Noen vanlige er:

Rustfritt stål

Vanlig rustfritt stål inneholder minst 13 % krom og brukes der hvor materialet blir utsatt for moderate kjemiske forhold som ferskvann eller gjentatt vaskes (bestikk, barberblader og kniver). Rustfritt stål som inneholder mellom 13-18 % krom og ikke noe nikkel kalles også kromstål.

Syrefast eller syrebestandig stål inneholder foruten jern og krom også en del nikkel og/eller mangan og også litt molybden, niob og titan. Dette er den vanligste typen rustfritt stål. Syrefast stål brukes der hvor materialet blir utsatt for et tøffere kjemiske miljø (kaseroller, rørdeler, rustfrie skruer og mutre). Til knivblader ønsker man å unngå stål med nikkel. Kniven blir så vanskelig å slipe. Stållegeringer som inneholder både krom og nikkel kalles også for kromnikkelstål.

Varmebestandig stål.

Stål med høyere krominnhold, omkring 25 % krom, kan utsettes for høye temperaturer uten at det brenner eller misfarges, og kalles derfor varmebestandig eller oksidasjonsbestandig stål. Det brukes gjerne i ovner og motorer.

Les alt om jern

Forfatter:  Svein Stølen

Velg grunnstoff:  

Finn nabogrunnstoff

     
Mn Fe Co
Tc Ru Rh

Vis alt om jern

Jern i periodesystemet

Nytt om jern

En ny jernalder? (NTNU)

Teknologisk er det fullt mulig å lage jern uten å forurense. Det spørs bare hva vi er villig til å betale.

Visste du at...

Mg

magnesium produserer et skarpt hvitt lys når det brenner i luft? Dette brukte fotografer i svunne tider som blitz.

Les mer om magnesium

App

Periodic Puzzle

Noen har rotet det til i periodesystemet. Du må flytte grunnstoffene tilbake på riktig plass.

Les mer:
Om Periodic Puzzle appen

Samarbeidspartner

Naturhistorisk museum

 


Søk i periodesystemet

Les om periodesystemet (bakom-stoff, utdypende artikler)
Periodesystemet.no fra Kjemisk institutt, Universitetet i Oslo.   Idé: Dmitrij Ivanovitsj Mendelejev.
Prosjektledelse: Svein Stølen. Design: John Vedde.   Redaksjon     Rettigheter