I

Jod

atomnummer: 53
gruppe: 17
periode: 5
atomvekt: 126,90447

I mennesket
15 mg

I jordskorpen
0,5 ppm

I havet
64 µg/liter

Medisinsk

Visste du at...

røntgenkontrastmidler for bløte organer i kroppen er aromater med tre jodatomer på benzenringer?

Kontrastmiddel

Jod har den egenskapen at det tar opp røntgenstråler. Derfor kan det brukes til å gjøre røntgenbilder av bløte organer i kroppen skarpere og bedre. Vanligvis vises bare skjelettet på et røntgenbilde av kroppen, men hvis jodholdig kontrastmiddel er sprøytet inn på forhånd kan man se kroppsdelene som har tatt opp kontrastmiddelet. Dette brukes f.eks. til å lete etter kreftsvulster i hjernen eller til å se på blodåresystemet i kroppen ved hjelp av avbildningsutstyr for røntgen-CT (Computer Tomography).

Jod er i seg selv et giftig grunnstoff, så man kan ikke sprøyte det rett inn i kroppen som det er. Derfor bindes jod kjemisk til organiske molekyler som kroppen tåler. Dette gjøres i en kjemisk produksjonsprosess. Alle de jodholdige kontrastmidlene er aromater med tre jodatomer på hver benzenring. I tillegg inneholder molekylene amidgrupper og hydroksylgrupper som bidrar til å gjøre dem ufarlige for menneskekroppen.

Strålebehandling og avbildning

Jod-127 er den eneste stabile isotopen av jod som finnes i naturen, men det finnes ca 30 kunstige radioaktive isotoper av grunnstoffet. Tre av disse har hatt en utstrakt bruk innen medisin, brukt alene eller til radioaktiv merking av store og små molekyler.

Jod-131 har en halveringstid på 8 dager og sender ut både beta stråler (partikkelstråling) og gamma stråler (elektromagnetisk stråling). Betastrålingen har høy energi og kort rekkevidde i vev, mens gammastrålingen går gjennom kroppen og kan måles på utsiden med moderne avbildningsutstyr. Vi bruker betastrålingen til behandling av ulike sykdommer hvor partiklenes ødeleggende kraft brukes til å drepe celler i kroppen, f.eks. kreftceller. Celler som deler seg er mest ømfintlige for påvirking av slike ståler, og kreftceller har en celledeling som er mye raskere en normale celler. Gammastrålingen bruker vi til å spore opp hvor i kroppen molekylene merket med Jod-131 og Jod-123 samler seg etter injeksjon.

Jod-131 var ikke den første radioaktive isotopen som ble brukt i nukleærmedisin (bruk av radioaktive isotoper til terapi eller diagnose av sykdom), men det var denne isotopen som førte til at nukleærmedisin ble kjent blant folk flest. I forbindelse med utviklingen av atombomben under andre verdenskrig ble atomreaktorene utviklet og disse gav en mulighet til å fremstille en rekke nye radioaktive isotoper. En av disse var Jod-131. Når små mengder jod gis til en pasient, brukes den i kroppen bare i skjoldbruskkjertelen til produksjon av hormoner. Resten skilles ut som avfallsstoff. Ved å gi en liten mengde (1-10 MBq) radioaktivt jod kan man studere funksjonen av denne kjertelen. Er kjertelen hyperaktiv dannes det for mye av hormonene. Da kan man gi en større dose jod for å la betastrålingen ødelegge en del av cellene. Enda større doser brukes ved behandling av kreft i kjertelen (4-6 GBq). Da ødelegges store deler av vevet, og pasienten må ta kunstige hormoner som tabletter resten av livet. Denne jodbehandlingen er et ufarlig alternativ til kirurgisk inngrep, som ofte kan være komplisert og ha bivirkninger.

Behandlingen med radioaktivt jod ga gode resultater og vakte veldig oppsikt etter krigen. Aviser og ukeblad hadde store oppslag om ”atom cocktails” og ”magic bullets”, og en forventet at lignende legemidler til behandling av en rekke kreftformer ville komme på løpende bånd. Men til nå har utviklingen dessverre ikke vært slik.

Jod-123 har en annen strålingskarakteristikk og sender bare ut gammastråling. Denne strålingen har lavere energi enn Jod-131 og i tillegg er halveringstiden bare litt over 13 timer. Den isotopen brukes derfor bare til diagnose av sykdom. Den er spesielt godt egnet til bruk hos barn fordi stråledosene til pasienten blir mindre. I Norge har isotopen vært brukt mindre enn ønskelig fordi den ikke kunne lages her i landet og det var vanskelig å importere og distribuere en isotop med så kort halveringstid. Ble forsendelsen 24 timer forsinket, ville sykehuset bare ha 25 % igjen av legemiddelet når det skulle brukes!

Jod-125 har en halveringstid på 59,4 dager og sender ut en meget svak gammastråling, som etter inntak ikke kan måles på utsiden av kroppen. Isotopen brukes til medisinsk diagnostikk ved at en tar ut blodprøver og måler radioaktivitetsmengden. Slik kan vi for eksempel bestemme blod og plasmavolumet i kroppen. Isotopen er også brukt i in-vitro i laboratoriene for å bestemme konsentrasjonene av en rekke stoffer i blodet som hormoner og peptider.

Les alt om jod

Velg grunnstoff:  

Finn nabogrunnstoff

Se Br Kr
Te I Xe
Po At Rn

Jod

Jod

I motsetning til sin ´lillebror´ blant halogenene, brom, er jod et biologisk essensielt grunnstoff. Jod-mangel var tidligere et alvorlig helseproblem i store deler av verden.

Navn

Historie

Forekomst

I kroppen

Giftvirkning

Anvendelser

I Norge

Medisinsk

Radioaktive isotoper

Kjemien

Vis alt om jod

Jod i periodesystemet

Visste du at...

Ca

kalsium er det vanligste metallet i kroppen vår? Av 1,2 kg finnes 1190 g i ben og tenner.

Les mer om kalsium

App

Periodic Puzzle

Noen har rotet det til i periodesystemet. Du må flytte grunnstoffene tilbake på riktig plass.

Les mer:
Om Periodic Puzzle appen

Samarbeidspartner

Naturhistorisk museum

 


Søk i periodesystemet

Les om periodesystemet (bakom-stoff, utdypende artikler)
Periodesystemet.no fra Kjemisk institutt, Universitetet i Oslo.   Idé: Dmitrij Ivanovitsj Mendelejev.
Prosjektledelse: Svein Stølen. Design: John Vedde.   Redaksjon     Rettigheter