N

Nitrogen

atomnummer: 7
gruppe: 15
periode: 2
atomvekt: 14,007

I mennesket
1,8 kg

I jordskorpen
20 ppm

I havet
16 mg/liter

På solen
0,10 %

I kroppen

Visste du at...

for hvert aggressive oksygenmolekyl vi trekker inn i lungene drar vi inn fire inerte nitrogenmolekyler? I en ren oksygenatmosfære ville vi brent opp.

I molekylær form, N2, er nitrogen meget lite reaktiv. Derfor er dinitrogen en god, og for oss nødvendig, ”fortynner” av oksygenet i atmosfæren. På samme måte som fisk svømmer omkring i et hav av vann der det finnes tilstrekkelig oppløst oksygen til at livet kan opprettholdes, beveger vi oss omkring i et ”hav” av dinitrogen der det også finnes nok oksygen til at vi kan leve og trives. For hvert aggressive oksygenmolekyl vi trekker inn i lungene er det heldigvis også nesten fire inerte nitrogenmolekyler. I en ren oksygenatmosfære ville vi brent opp!

N2 kan likevel påvirke oss uten å danne forbindelser. Dette er fordi det i noen grad er løselig i fett, og vårt nervesystem består av 60 % fett. Ved økende trykk øker løsligheten av N2 i nervesystemet som kan påvirkes slik at euphoria (en behagelig drømmetilstand) og narkose kan inntreffe. Denne effekten er normalt merkbar på mer enn 10 m dybde. Dette representerer naturligvis en reell fare for dykkere som kan bli desorienterte og likegyldige. En større fare lurer imidlertid ved for rask oppstigning fra store dyp. Når trykket avtar vil dinitrogen igjen skilles ut, og dersom trykkfallet skjer for raskt kan det dannes små bobler av N2 som kan tette fine blodårer og sette seg i ledd. Dette kan føre til muskelsmerter, tap av bevisstheten, lammelser og mulig død. Det er dette som skjer ved trykkfallsyke, også kallt dykkersyke. En slik tilstand kan faktisk også inntreffe hos flygere som raskt stiger til store høyder.

[Illustrasjon: Carl Henrik Gørbitz, KI, UiO]

Molekylstrukturen til ATP. Nitrogen i blått.
Illustrasjon: Carl Henrik Gørbitz, KI, UiO

Til tross for den inerte molekylære formen finnes nitrogen i praktisk talt alle kroppens molekyler og er nødvendig for alle levende organismer. Helt grunnleggende er aminosyrene som er ”byggeklosser” for proteinene og bestemte purin- og pyrimidin-baser som sentrale enheter (”bokstaver”) i nukleinsyrene. Porfyringruppen er det avgjørende strukturelement i hemoglobin, og adenosintrifosfat (ATP) er den sentrale energivalutaen i alle levende organismer. Videre er nesten alle forbindelser som regulerer vårt nervesystem også nitrogenforbindelser.

Nitrogenbehovet for et menneske medfører et forbruk på 4–4,5 kg nitrogen pr. år. Med så rikelig med nitrogen i atmosfæren skulle man ikke tro at dette var noe problem. Fordi N2 er et så stabilt molekyl, kan de aller fleste levende organismer bare benytte nitrogenforbindelser andre enn N2 som kilde. For livets utvikling på jorden må eksistensen av uorganiske nitrogenforbindelser ha vært både en forutsetning og en begrensning. Etter en tid utviklet det seg organismer som selv kunne omdanne inert N2 fra atmosfæren til reaktive nitrogenforbindelser. Det er dette som kalles nitrogenfiksering.

Les alt om nitrogen

Forfatter:  Arvid Mostad

Velg grunnstoff:  

Finn nabogrunnstoff

     
C N O
Si P S

Vis alt om nitrogen

Nitrogen i periodesystemet

Visste du at...

Cd

kun en tynn film (0,05 mm) av kadmiumbelegg på stål gir en fullgod beskyttelse mot selv de mest korrosive miljøer, som for eksempel sjøvann?

Les mer om kadmium

App

Periodic Puzzle

Noen har rotet det til i periodesystemet. Du må flytte grunnstoffene tilbake på riktig plass.

Les mer:
Om Periodic Puzzle appen

Samarbeidspartner

Naturhistorisk museum

 


Søk i periodesystemet

Les om periodesystemet (bakom-stoff, utdypende artikler)
Periodesystemet.no fra Kjemisk institutt, Universitetet i Oslo.   Idé: Dmitrij Ivanovitsj Mendelejev.
Prosjektledelse: Svein Stølen. Design: John Vedde.   Redaksjon     Rettigheter