Yb

Ytterbium

atomnummer: 70
gruppe: 3 (lan)
periode: 6 (lan)
atomvekt: 173,045

I mennesket
0 mg

I jordskorpen
3,4 ppm

I havet
0,00082 µg/liter

På solen
1000,00 ppt

Anvendelser

Visste du at...

de elektriske egenskapene til ytterbium har blitt brukt til å måle trykkbølgene som dannes under kjernefysiske esplosjoner.

  • Ytterbium er et metall ved vanlig trykk, men omvandles til en halvleder ved 16 000 atmosfærer før det igjen blir et metall ved 40 000 atmosfærer. Dette har gjort at de elektriske egenskapene til metallet har blitt brukt til å måle trykkbølgene som dannes under kjernefysiske esplosjoner.
  • Metallet benyttes dessuten som tilsetning til rustfritt stål. Dette styrker legeringen.
  • YbF3 er inert, ugiftig og slipper ikke igjennom røntgenstråler. Dette fluoridet vurderes derfor som en tilsatst til plastfyllinger i tenner. Spormengder av fluor slippes fri kontinuerlig og dette gir tennene beskyttelse mot caries.
  • 169Yb benyttes som en transportable røntgenkilde. Isotopen sender nemlig ut gammastråling som ligger nær bølgelengden til røntgenstråling. Det at disse røntgenkildene er transportable gjør at de benyttes av leger i uframkommelige områder samt på industriarbeidsplassser for eksempel for å teste metaller sveiset sammen med tanke på skjebnesvangre svakheter/defekter.

    Les alt om ytterbium

    Forfatter:  Svein Stølen

    Velg grunnstoff:  

    Finn nabogrunnstoff

         
    Tm Yb Lu
    Md No Lr

    Vis alt om ytterbium

    Ytterbium er en av lantanoidene.
    Les om lantanoidene.

    Ytterbium i periodesystemet

    Visste du at...

    As

    et av de viktigste arsenholdige mineralene ble oppdaget ved Skuterud i Modum i 1845?

    Les mer om arsen

    App

    Periodic Puzzle

    Noen har rotet det til i periodesystemet. Du må flytte grunnstoffene tilbake på riktig plass.

    Les mer:
    Om Periodic Puzzle appen

    Samarbeidspartner

    Naturhistorisk museum

     


    Søk i periodesystemet

    Les om periodesystemet (bakom-stoff, utdypende artikler)
    Periodesystemet.no fra Kjemisk institutt, Universitetet i Oslo.   Idé: Dmitrij Ivanovitsj Mendelejev.
    Prosjektledelse: Svein Stølen. Design: John Vedde.   Redaksjon     Rettigheter