Zn

Sink

atomnummer: 30
gruppe: 12
periode: 4
atomvekt: 65,38

I mennesket
2,3 g

I jordskorpen
83 ppm

I havet
11 µg/liter

På solen
0,00 ppt

Anvendelser

Dette metallet er langt mer dagligdags enn vi vanligvis tenker over. Det går neppe en dag uten at vi kommer i kontakt med sink, ikke minst gjennom korrosjonsbeskyttede jernprodukter. Ca 50 % av sinkproduksjonen går med til korrosjonsbeskyttelse. Det har vært kjent i hundrevis av år at sink kan gi jern et meget korrosjonsbestandig belegg som er både enkelt og billig å legge på. Belegget lages å dyppe jernet i smeltet sink (varmforsinking), eller ved elektrolyse (galvanisering). En jernoverflate korroderer 200 ganger raskere enn sink (som korroderer med 0,5 – 4 µm (mikrometer) pr. år). Dersom jern får et belegg av sink på 100 µm (0,1 mm) og sinken korroderer med 2 µm per år, vil det ta 50 år før jernet begynner å ruste. Uten belegg ville en 2 mm ren jernplate i praksis måtte erstattes mer enn 10 ganger i løpet av denne tiden.

Sinklegeringer er også ”dagligvare”. Minst en femtedel av sinkproduksjonen går med til å lage forskjellige legeringer. Mest kjent er messing; finmekanikerens metall (33 % sink og 67 % kobber) og tombak (en noe mer kobberrik variant). Nysølv og alpakka (en variant av nysølv) er heller ikke ukjent. Legeringen med denne betegnelsen kan ha et varierende innhold av elementene Zn, Cu og Ni (10-40 % Zn, 45-75 % Cu og 10-30 % Ni). Mindre kjent er kanskje Prestal (78 % Zn og 22 % Al) som er nesten like sterkt som stål, og like lett å støpe som plast. Sinklegeringer er generelt lett formbare og støpbare slik at en rekke metallartikler lages på denne måten.

Resten av sinkproduksjonen går med i en lang rekke produkter som malingspigment, batterier, medikamenter, gummidekk og støpegods etc. Bruk av sink i batterier er beskrevet i noen detalj under sinkens kjemi, mens anvendelser av utvalgte sinkforbindelser kort er beskrevet under.

Sinkoksid (ZnO) ble historisk brukt som malingspigment (sinkhvitt), men har også blitt benyttet i gummiindustrien fordi den gjør vulkaniseringsprosessen lettere og beskytter mot skader fra UV-stråling.

Videre er ZnO en n-type halvleder som har den egenskapen av ledningsevnen øker ved belysning og dette er blitt utnyttet i kopimaskiner. Papiret blir da behandlet med sinkoksid og ladet elektrostatisk. Når papiret belyses vil ladningen på de belyste stedene bli borte og de ladede stedene beskriver bildet. Dette bildet fremkalles ved å behandle papiret med en svart toner.

En annen viktig sinkforbindelse er ZnS som også er hvit og som også har blitt brukt som pigment. Denne forbindelsen viser fluorescens når den treffes av forskjellig type stråling og brukes en del i elektroniske billedskjermer. I visse typer fargeskjermer for TV og PC blir grønnfargen dannet av ZnS/CdS(Cu), blåfargen av ZnS/CdS(Ag), gult av ZnS/CdS(Ag).

Sinkforbindelser ble meget tidlig brukt i medisinen. I følge Marco Polo (1254–1324) brukte perserne sinksulfat for såre øyne. Sinksulfat er også brukt som øyedråper ved katarr (0,2–2 % løsning) og brukes fremdeles som salve til sår som har vanskelig for å gro. Fortsatt brukes også sinkoksid (astringerende), sinkklorid og sinksalisylat (antiseptisk). Lanolin brukt mot hudsykdommer som utslett og solforbrenning inneholder sink- og jernoksider. Organiske sinksalter benyttes mot fotsopp (propionat eller caprilat). Siden sink hjelper for mange hudsykdommer kan man ikke undre seg over at sink også anvendes i kosmetikken. I pudder for eksempel brukes ofte sinkstearat.

Les alt om sink

Forfatter:  Arvid Mostad

Velg grunnstoff:  

Finn nabogrunnstoff

    Al
Cu Zn Ga
Ag Cd In

Vis alt om sink

Sink i periodesystemet

Visste du at...

Er

Lasere basert på erbium benyttes medisinsk siden den har en bølgelengde som absorberes godt av vann. Dette reduserer muligheten for overoppvarming.

Les mer om erbium

App

Periodic Puzzle

Noen har rotet det til i periodesystemet. Du må flytte grunnstoffene tilbake på riktig plass.

Les mer:
Om Periodic Puzzle appen

Samarbeidspartner

Naturhistorisk museum

 


Søk i periodesystemet

Les om periodesystemet (bakom-stoff, utdypende artikler)
Periodesystemet.no fra Kjemisk institutt, Universitetet i Oslo.   Idé: Dmitrij Ivanovitsj Mendelejev.
Prosjektledelse: Svein Stølen. Design: John Vedde.   Redaksjon     Rettigheter