Videoer fra skolelaboratoriet

Vi ser et enkelt oppsett for å demonstrere elektrolyse. To grafittelektroder settes i en løsning av kaliumjodid som er tilsatt litt fenolftalein indikator. Når et batteri kobles til får vi følgende elektrodereaksjoner: Negativ elektrode: 2I^- → I₂ + 2e^- (vi ser brunfarget jodløsning ved elektroden):  Positiv elektrode: 2H₂O + 2e^-  → H₂ + 2OH^- (vi ser av rødfargen fra fenolftalien at løsningen blir basisk, og vi ser gassbobler fra hydrogengass ved elektroden) (Tid 1:16)

Det er en viss sammenheng mellom fargen på et stoff og de atomene og ionene det er satt sammen av. Og i løsninger kan et ion gi ulike farger, avhengig av hvilke andre stoffer som er løst. Dette demonstreres ved å lage ulike komplekser av kobber(II)ioner. Også plantefargestoffer, som det røde fargestoffet i rødvin, kan påvirkes av andre stoffer som er til stede i løsningen. Vi ser bruken av blått kobolt(II)klorid som fuktighetsindikator i tørremidler. (Tid 07:49)

Permanganationet er et godt oksidasjonsmiddel og lar seg derfor lett redusere. Mangan(VII) i lillafarget MnO₄^- reduseres til mangan(II) (fargeløs), mangan(IV) (brunfarget) eller mangan(VI) (grønnfarget) løsning, avhengig av den pH reaksjonen skjer ved. Studer snutten og skiv reaksjonslikninger for reaksjonen når den skjer i surt miljø, nøytralt miljø og i basisk miljø. (Tid 4:07)

Ioneforbindelser (salter) vil være mer eller mindre løselig i vann. Hvis man har to løsninger av lett løselige ioneforbindelser og blander disse, kan man få en felling hvis de nye kombinasjonene av ioner i blandingen gir et tungt løselig salt. I snutten ser du tre glass med disse oppløste ioneforbindelsene: 1) H₂SO₄(aq) 2) KI(aq) og 3) Na₂S(aq). Når en løsning av Pb(NO₃)₂(aq) helles ned i hver av disse, får vi dannet henholdsvis 1) hvitt PbSO₄(s) 2) gult PbI₂(s) og svart PbS(s). I en løsning med bunnfall er det en likevekt mellom oppløst stoff og fast stoff, som for eksempel: PbI₂(s)? (Tid 0:40)

Å lære elever om betingelsene for forbrenning og brann er en viktig del av naturfaget. Vi får demonstert den rollen luftas oksygen og temperaturen på "brenselet" spiller. Det gjøres ved å studere hva som skjer når trevirke varmes opp uten oksygentilgang, såkalt tørrdestillasjon eller "kullbrenning". For moro skyld vises hva som skjer med en sigarett under ufullstendig og fullstendig forbrenning. Det forklareres hvorfor en flamme soter, og i siste del undersøkes brannsikkerheten til noen vanlige tekstiler. (Tid 9:03)

Vi ser bruk og behandling av en del gassbrennere, både for laboratoriet og i hverdagen. Gassen vi brenner, "brenselet", er vanligvis en blanding av hydrokarboner. Hydrokarboner med lavt kokepunkt, som propan og butan, må oppbevares under trykk. Felles for alle er at de må forgasses og blandes med luft for å brenne. Snutten passer godt som en introduksjon til arbeid i laboratoriet og for å gjøre deg fortrolig i bruk av brennere. (Tid 5:51)

Egenskaper til de vanligste gassene nitrogen, oksygen, hydrogen og karbondioksid gjennomgås og demonstreres. (Tid 9:31)

Grunnstoffer kan grovdeles i metaller og ikkemetaller. Snutten tar for seg noen eksempler og demonstrerer typiske egenskaper, både fysiske og kjemiske. Også noen "halvmetaller" vises frem. Vi blir forklart grunnstoffenes plassering i periodesystemet og betydningen av symbolene som er ført opp for et grunnstoff. Det er forskjell på et grunnstoff som atom og som stoff. Dessuten finnes noen grunnstoffer i flere former. (Tid: 14.46)

Vi ser på innhold, bruk og merking av en del hverdagskjemikalier som de fleste av oss vil kjenne igjen. Snutten viser hvordan kjemikunnskaper fra naturfagundervisning kan være til nytte, for å forstå hvordan stoffene i hverdagskjemikaliene virker og hvordan de skal behandles på en trygg måte. (Tid 9:04)

I iskrystaller holdes vannmolekylene på plass av hydrogenbindinger, og molekylene er orientert slik at volumet blir større enn i vann. Det er årsaken til at vann utvider seg når det fryser til is, og at is, som har lavere tetthet enn vann, flyter. Men i væsker med lavere tetthet enn is, slik som etanol, vil is synke. Forsøket som snutten viser, er gjort nærmest for gøy. (Tid 2:52)

Forbrenningsreaksjoner er redoks-reaksjoner, og de er eksoterme. Vanligvis frigis mye kjemisk energi, og den går over til andre energiformer. Noen slike energioverganger vises. (Tid 2:29)

Denne snutten passer etter at man har sett snutten om Modeller. Noen store, vakre, dyrkete krystaller blir vist først, og deretter blir salters egenskaper som ioneforbindelser demonstrert og drøftet. Vi ser blant annet at i motsetning til krystallinske salter, så leder både vannløsninger av et salt og smelten av et salt strøm. (Tid 6:24)

Noen av de vanligste legeringene blir vist, og noen av deres egenskaper blir demonstrert. (Tid 4:07)

Vi ser en god anskueliggjørelse av prisippet om at "likt løser likt". Upolare jodmolekyler løser seg best i upolare løsemidler mens ioner fra saltet kaliumpermanganat løser seg best i vann. (Tid 4:21)

Å brenne metallet magnesium i luft er trivielt, men det at magnesium også brenner friskt i karbondioksid, er mer interessant. Begger reaksjonene er redoks-reaksjoner og danner magnesiumoksid. Men når magnesium brenner i karbondioksid, dannes også karbon. Magnesium blir oksidert og C i karbondioksid blir redusert. (Tid 2:15)

Vi ser hvordan man går frem for å ekstrahere fettet i potetgull. Snutten tar opp løselighet til fett. Videre ser vi hvordan ostestoffene (proteinene) i melk kan skilles ut, og hvordan man påviser melkesukker i mysen med Fehlings test. Gjennomføringen av jod-stivelsesreaksjonen vises, og deretter hvordan stivelse kan påvises direkte på en skive banan. Til sist vises hva som skjer ved kraftig oppvarming av sukker. Forsøket gir oss en pekepinn på hvordan navnet "karbohydrat" oppsto. (Tid 7:07)

Når vi arbeider i kjemilaboratoriet, må vi bruke så mye stoff at vi kan se hva vi driver med. Likevel forklarer vi det som skjer ved hjelp av partikler som atomer, ioner og molekyler som vi ikke kan se. Så beskriver vi det som skjer ved hjelp av formler og likninger. (Tid 1:51)

De vanligste modellene som blir brukt i kjemiundervisningen, blir vist og gjennomgått. Vi ser kule-pinnemodeller, kalottmodeller og pinnemodeller av molekyler, og noen modeller av nettverksstoffer. Vi ser også på noen ulike gittermodeller av kystaller og sammenlikner dem med virkelige krystaller av stoffene. Modellenes begrensninger blir påpekt og ulike misoppfatninger, som kan oppstå ved ukritisk bruk av modellene, blir drøftet. (Tid 11:28)

Vi ser behandling av det meget reaktive metallet natrium, og hvordan det reagerer med vann og med klorgass. (Tid 1:57)

Vi ser at etanol oksideres til etanal av kromsyre. Oksidasjonsmidlet dikromat, Cr₂O₇2-, er oransjefarget. Når etanol oksideres, reduseres krom(VI) i dikromat til krom(III), Cr3+, som er grønt. Det er denne fargeendringer fra oransje til grønt vi ser i reagensglasset. Lukten av etanal (acetaldehyd) er stikkende og meget karakteristisk. Ser vi på de funksjonelle gruppene, øker karbonets oksidasjonstall fra -I i etanol til +I i etanal. Dette er vanskelig å se i snutten fordi det skrives med et rødt kritt på tavlen. (Tid 2:00)

Vi ser enkle påvisningsreaksjoner på glukose, proteiner og stivelse i noen næringsmidler. Reagenser til å påvise slike næringsstoffer kan man vanligvis finne på et apotek. (Tid 2:59)

Vi ser en påvisningsreaksjon, Tollens test, for aldehyder. Den går ut på at Ag+-ioner oksiderer et aldehyd til karboksylsyre. Som et synlig bevis dannes det et sølvspeil av Ag(s). På tavlen skrives det redokslikninger for reaksjonen, og de ulike definisjonene for redoks gjennomgås. En oksidasjon kan beskrives på flere måter. En oksidasjon kan være en tilføring av oksygen, fjerning av hydrogen, fjerning av elektroner eller økning av oksidasjonstall. Dessverre synes det som skrives med rødt kritt på tavla dårlig. (Tid 4:07)

Begrepet reduksjon settes i et historisk perspektiv, ved å ta utgangspunkt i jern. Så blir Lavoiser´s forsøk med å brenne svovel vist og navnet på gassen oksygen forklart. Det blir demonstrert hvordan en "oksygenrik" forbindelse som kaliumnitrat avgir oksygen ved oppvarming, og oksiderer karbon. (Tid 5:15)

Vi ser hvordan sterke syrer og baser skal behandles, og hvordan man går frem hvis man skal lage lutløsninger av fast natriumhydroksid eller fortynne konsentrert svovelsyre. Vi ser også hva resultatet kan bli hvis vi søler svovelsyre på buksa. (Tid 5:29)

Snutten passer som en innføring til kjemimodulen ved at den tar for seg noen helt vanlige stoffer fra kjøkkenskapet og fra laboratoriet. Hva er et rent stoff, en blanding, et kjemikalium og et produkt? Hvilken informasjon kan vi få ved å lese på etikettene og studere merkingen? (Tid: 5.50)

Vi ser enkelt utstyr for pH-målinger og måler pH på noen dagligvarer. Omslagsfargene til noen indikatorer vises, og det blir gitt en forklaring på hvordan en blandingsindikator virker. Til sist vises en morsom syre-basereaksjon med stoffer du sannsynligvis kan finne i huset, for eksempel bringebærsaft, krystallsoda og sitronsyre. (Tid 7:28)