Disputas: Erika Kristina Lindstrøm

M.Sc. Erika Kristina Lindstrøm ved Matematisk institutt vil forsvare sin avhandling for graden ph.d.: Experimental work related to tsunami research, conducted in 2D small scale and 3D large scale facilities

 

Erika Kristina Lindstrøm

Tid og sted for prøveforelesning 

10. desember 2014 kl. 10.15,  Aud. 4 Vilhelm Bjerknes' hus.

Bedømmelseskomité

  • Associate Professor Hermann Fritz, School of Civil & Environmental Engineering
  • Senior researcher Irina Didenkulova, Tallinn University of Technology
  • Associate Professor Kent-Andre Mardal, Universitetet i Oslo

Leder av disputas

Instituttleder Arne Huseby, Matematisk institutt, Universitet i Oslo 

Veiledere

Sammendrag

Arbeidet i 2 dimensjonal bølgetank betraktes som liten skala og tar seg av oppskylling av solitærbølger på strand. Dette er en viktig del av tsunamirelatert forskning da mange datamodeller som blir brukt for å estimerere maks oppskylling i virkelige hendelser er validert mot småskala eksperimenter. Det er funnet at  bølgene som er generert i laboratoriet er påvirket av både overflatespenning og viskositet under oppskylling. Dette reduserer oppskyllingshøyden sammenliknet med eksperimenter i større skala og virkelige hendelser. Datamodeller som blir brukt for å estimere oppskyllingshøyder er tradisjonelt basert på ikke-viskøs teori hvilket betyr at hverken overflatespenning eller viskositet er inkludert. Arbeidet viser at man bør være kritisk ved validering av modeller og at man må forvente redusert oppskyllingshøyde i småskala eksperimenter sammenliknet med ikke-viskøse modeller og virkelige hendelser. Dette må man ta hensyn til ved utvikling av gode datamodeller.

Arbeidet i 3 dimensjonal fjordmodell er basert på en fremtidig virkelig hendelse. Et ustabilt fjellparti er observert i Åkneset, i Storfjorden, som vil rase ut i fjorden en gang i fremtiden. Det ustabile fjellpartiet har et estimert maksimum volum på 54 millioner kubikkmeter, men det råder usikkerhet om hvor stort det virkelige skredet vil bli. Når skredet går kan det få fatale konsekvenser for de to tettstedene Hellesylt og Geiranger som ligger i enden av fjorden. For å få mest mulig informasjon om bølgene som genereres er det behov for omfattande arbeid; numerisk, analytisk og eksperimentelt. Arbeidet som er presentert i denne avhandligen tar seg av den eksperimentelle delen og er utført med et skred med et volum som motsvarer 40 millioner kubikkmeter i full skala. Hastigheter i vann, overflateheving, strandlinje under oppskylling i Hellesylt og Geiranger og skredhastigheter er målt. Disse undersøkelsene gir en økt førståelse for de rasgenererte bølgene. Resultatene er samlet i et datasett som er det første av sitt slag og kan bli brukt for validering av datamodeller i kompleks geometri.

For mer informasjon

Kontakt Matematisk institutt.

Publisert 11. nov. 2014 15:20 - Sist endret 8. des. 2014 16:25