English version of this page

Logikk

Logikk er i utgangspunktet læren om hvordan man kan systematisere og formalisere menneskelige resonnementer. Etter at mengdeteoretiske metoder ble tatt i bruk i stadig større grad i matematikk utover 1800-tallet oppsto det et behov for å bygge matematikken på et trygt fundament. Den matematiske logikken kan dels sees på som et forsøk på å lage matematiske modeller for matematikken selv, dels som studiet av logikk hvor man bruker matematiske metoder.

I løpet av 1900-tallet ble studiet av algoritmer og beregninger en viktig del av logikken, og idag er logikk et fag som også har anvendelser utenfor filosofi og matematikk, eksempelvis i informatikk og lingvistikk.

Bildet kan inneholde: lilla, kjeve, kunst, fiolett, maleri.

Om gruppen

Logikk-gruppen ved Matematisk institutt konsentrerer sin forskning rundt beregnbarhetsteori, kompleksitetsteori og teoretisk informatikk, men vil også kunne gi veiledning til studenter innen andre deler av logikken. Gruppen er, i vid forstand, opptatt av sammenhengen mellom begrensninger i språk som uttrykker algoritmer, hvilke oppgaver slike algoritmer kan løse og matematiske modeller for de data algoritmene behandler.

Samarbeid

Logikkgruppen ved Matematisk Institutt inngår i en større forskningsgruppe som også har tilknytning til Institutt for informatikk og  tidligere Filosofisk institutt.
 

Gruppens medlemmer deltar aktivt i foreningen Computability in Europe (CiE). Foreningen utgjør et internasjonalt nettverk av forskere som arbeider med beregnbarhetsteori i vid forstand.

Emner

Logikkgruppen gir årlig kurset MAT-INF3600 Matematisk Logikk. Avanserte kurs i matematisk logikk (f.eks. kurs i mengdelære og kurs i bergnbarhetsteori) kan gis hvis spesielt interesserte studenter skulle ønske det.

Pekere

deltagerene i forskningsgruppen i logikk
Forskningsgruppen i logikk, Foto: Elisabeth H. Seland, Matematisk institutt, UiO
Publisert 8. nov. 2010 23:07 - Sist endret 21. nov. 2023 12:33

Deltakere

Detaljert oversikt over deltakere