Samlede verker

Samlede verker er en egen sjanger, og når sant skal sies, er det kanskje en som kjøpes i større grad enn den leses. En gang for mange år siden kunne jeg ikke motstå et knalltilbud på "de fire stores" samlede verker, men det har faktisk ikke ført til at jeg stadig sitter med nesen begravet i Bjørnsons bondefortellinger.

Diktere er ikke alene om å få sine verker samlet. Tar man en tur opp på det nye Realfagsbiblioteket i Vilhelm Bjerknes' hus på Blindern (og det bør man!), vil man finne mange hyllemetere med matematikeres verker i samling og utvalg. Det mest omfattende bidraget kommer utvilsomt fra Leonard Euler (1707-83). Selv om man begynte å utgi hans Opera Omni i 1911 og nå har passert 80 bind, står det ifølge planen ennå 4 igjen. Eulers etterfølger som verdens ledende matematiker, Carl Friedrich Gauss (1777-1855), var atskillig mer tilbakeholden med hva han utga, men til tross for mottoet Pauca sed matura (få, men modne) er hans Werke likevel på 10 tykke bind pluss et par tilleggsbind med kommentarer. Kommentarer ser for øvrig absolutt ut til å være på sin plass innimellom: I Sophus Lies Samlede avhandlinger er Friedrich Engels kommentarer til Lies første avhandling "Represäntation der Imaginären der Plangeometrie" atskillig lenger enn avhandlingen selv, og det til tross for at den er satt i mindre typer.

Men det er som kjent ikke alltid størrelsen som teller. Holder man en avstemning om hvilken 1800-talls matematiker som har hatt størst innflytelse på vitenskapens utvikling, ville det neppe ha forundret noen om Bernhard Riemann stakk av med seieren. Likevel får Riemanns Gesammelte Mathematische Werke und Wissenschaftlicher Nachlass plass i ett (i denne sammenheng) forholdsvis tynt bind. Noe av årsaken er selvfølgelig at Riemann ennå ikke hadde fylt førti da han døde i 1866, men viktigere er det nok at Riemann alltid konsentrert seg om grunnleggende ideer og i stor grad overlot den tekniske videreutviklingen til andre. På den måten greide han å revolusjonere både kompleks analyse, geometri og tallteori i løpet av noen få år. Riemanns hypotese er fortsatt det viktigste uløste problemet i matematikken, og uten Riemanns geometri som redskap og idégrunnleg hadde det vært umulig for Einstein å utvikle den generelle relativitetsteorien.

Når man ser på Eulers voldsomme produksjon, er det lett å tenke at den tilhører en annen tid og at noe tilsvarende ville være umulig i dag. Likevel finnes det moderne matematikere som har produsert mer enn Euler, i hvert fall hvis man regner i antall avhandlinger og ikke i trykksider. Oversikten over Eulers verker inneholder 866 enheter (avhandlinger, bøker, vitenskapelige brev osv.), men bibliografien til den ungarske matematikeren Paul Erdös (1913-1996) innholder foreløpig 1525 arbeider, og ingen tror at alt er funnet ennå. Den israelske logikeren Sharon Shelah (født 1945) er fortsatt aktiv og har hittil publisert 1044 artikler og bøker (Shelah er så elskverdig at han nummerer sine artikler slik at vi andre ikke skal gå i surr). Det bør kanskje understrekes at både Erdös og Shelah er banebrytende forskere og ikke tomme rekordjagere.

 I motsetning til Euler, som stort sett skrev sin verker alene, har både Erdös og Shelah et forbløffende antall medforfattere (511 for Erdös og over 220 for Shelah ifølge internett).  Erdös' samarbeidsglede har ført til begrepet Erdös-tall som måler hvor nær man er til å ha samarbeidet med ham: Erdös selv har Erdös-tall 0, alle som har samarbeidet med ham, har Erdös-tall 1, alle som har samarbeidet med noen som har Erdös-tall 1, har Erdös-tall 2 osv. Trenger man hjelp til å beregne sitt Erdös-tall, finnes det til og med et Erdös-tall prosjekt man kan rådføre seg med.

På mange måter er det større behov for å samle verkene til fremstående forskere enn til skjønnlitterære forfattere sidene forskere gjerne sprer sine arbeider over mange tidsskrifter og artikkelsamlinger. Kanskje er det også et større behov for kritiske utgaver som kan sette verkene inn i en videre kontekst og utdype sammenhenger som ikke lenger er åpenbare. Utgivelsen av samlede verker er et kjærlighetsarbeid og et uttrykk for at visse ideer er viktigere enn andre — det krever at man legger sine egne til side en stund for å arbeide med noe man innser er mer betydningsfullt. 

Man kan frykte at slikt arbeid har dårlige vilkår i en tid der det er tellekanter og "publish or perish" som styrer, og derfor er det ekstra hyggelig å kunne peke på utgivelsen av Felix Hausdorffs samlede verker der en rekke ledende eksperter har gått sammen om å lage en mønsterutgave. Hausdorff (1868-1942) var ikke bare en av hovedarkitektene bak moderne matematikk med grunnleggende bidrag til mengdelære, metriske rom, topologi og målteori, men også (under pennenavnet Paul Mongré) en kjent filosof, kulturdebattant og dikter. De samlede verkene inneholder derfor ett bind med filosofiske skrifter og ett med litterære i tillegg til de sju bindene om matematikk og astronomi.

 

Publisert 21. feb. 2014 13:14 - Sist endret 4. juli 2016 08:30
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere