print logo

Natur og Ungdom på besøk

Dekan Morten Dæhlen og to representanter fra Natur og Ungdom er skjønt enige om at forskning på fornybar energi er veldig viktig. Men de to miljøengasjerte jentene er kritiske til UiOs avtale med Statoil.

Diskusjon om fornybar energi i Realfagsbiblioteket. Fra venstre Veronica Killi, Julie Næss Karlsen, Morten Dæhlen og  Vebjørn Bakken.

Foto: Gunhild M. Haugnes

«Norge trenger ungdommer som velger realfag og som vil jobbe med fremtidens fornybare næringer» skrev de to videregående elevene Julie Næss Karlsen og Veronica Killi i et innlegg i Budstikka nylig.

Blant annet reagerte de to, som begge er engasjert i Natur og Ungdom, kraftig på at konferansen «Jenter for realfag» var dominert av oljebransjen.

Invitert til UiO

MatNat-dekan Morten Dæhlen ble inspirert av innlegget og skrev en blogg der han støttet jentenes syn og inviterte dem til UiO for at de skulle få et innblikk i UiOs forskning og utdanning innen energisektoren.

Rett før påske kom de to elevene til UiO og møtte i tillegg til Dæhlen også Vebjørn Bakken, som leder SMN (Senter for materialvitenskap og nanoteknologi) ved UiO. Duoen påpekte overfor jentene at det er omfattende forskning på solceller, batterier og hydrogenteknologi ved UiO. Under møtet trakk de også fram UiO Energi, som er et tverrfaglig samarbeid hvor også samfunnsfag og humaniora deltar.

Bærekraftige energisystemer

-For oss er det viktig å redusere bruken av fossilt brensel, men samtidig forstå hele det globale energisystemet. Vi har derfor startet utviklingen av et nytt studium rettet mot bærekraftige energisystemer, sier Dæhlen.

Per i dag er studieprogrammet MENA det som har mest elementer av fornybar energi.

-Men vi har også stor bredde gjennom generelle utdanninger innen geologi, fysikk, kjemi, matematikk og informatikk som inneholder elementer av fornybare energikilder. For eksempel har vi informatikere som jobber med grønn IKT, sier Bakken.

Solceller i Bangladesh

Han trekker fram et prosjekt på landsbygda i Bangladesh, hvor solceller montert på en basestasjon tilhørende mobiloperatøren Grameenphone gir strøm til deler av landsbyen rundt masten.

Bakken tok duoen fra Natur og Ungdom med på en liten rundtur for å titte på noe av forskningen som gjøres innen fornybar energi. Her fikk de blant annet se nyinnkjøpte elektronmikroskop, som brukes som verktøy til å utvikle materialer som gjør solceller mer effektive.

På omvisning.

-Fornybar energi står høyt på agendaen hos oss. Vi satser på solceller og lagringsteknologi. Det er mange internasjonale muligheter for studenter, sier Dæhlen som også ser for seg utbygging hvor den gamle bygningsmassen på nedre Blindern omdannes til nullenergibygg. Dette kan bli et konsept som kan brukes andre steder.

-Kjørbo i Sandvika er et godt eksempel på dette, påpeker Bakken.

Kritisk til Statoil-avtalen

UiO har forskningssamarbeid med næringslivet, deriblant også Statoil. Denne avtalen har skapt kontroverser, blant annet har Grønn studentallianse engasjert seg kraftig imot den. 

Også Natur og Ungdom er kritisk.

-Dere gjør mye bra, men vi liker ikke at dere har avtale med Statoil, sier Næss Karlsen.

-Jeg forstår kritikken og dette er et dilemma for oss. Men vi må være balansert, vi hverken vil eller kan boikotte Statoil – som er og vil være en viktig arbeidsgiver for flere av våre studenter.

Vi ser avtalen som en arena til å påvirke Statoil og velger dialog fremfor boikott for at oljeselskapene skal bruke sine finansielle muskler til å satse mer på fornybar energi, sier Dæhlen.

-Dere burde være tydeligere på å velge prosjekter som er levedyktige og bærekraftige om 50 år, sier Næss Karlsen.

-Støtten vi får fra Statoil innen Akademia-avtalen kan vi bruke relativt fritt. For eksempel bruker vi midlene til å bygge opp generell kompetanse innen håndtering og analyse av store datamengder (Big Data), som også er nyttig innen for eksempel helse og fornybar energi.

Generell kompetanse

-Hva menes med relativt fritt?

-At vi bestemmer hva midlene skal brukes til. Vi bruker midlene til å bygge opp generell kompetanse med bredt anvendt nedslagsfelt. I tillegg bruker vi noe av midlene fra Statoil til forskning på CO2-lagring. Vi har også prosjekter innrettet mot utvinning av olje og gass. Og det er altså slik at vi ikke kan skru igjen oljekranene over natta.

-Nei, vi kan ikke skru av oljekranene over natta, men vi må fase ut oljealderen nå og ikke åpne nye oljefelt. Statoil har et uttalt ønske om økt utvinning på norsk sokkel, samtidig som FN anbefaler at minst 3/4 av kjente fossile ressurser må forbli i bakken. Dermed blir det helt feil at Universitetet i Oslo har prosjekter sponset av Statoil som er rettet mot økt utvinning. Å fortsette å lete etter olje og gass er å gamble på at vi ikke klarer å gjøre noe med klimaendringene. Hvordan kan da økt utvinning i Norge være riktig?

-Dette er et vanskelig spørsmål med et sammensatt svar. Verden er og vil være avhengig av olje og gass i overskuelig framtid. Ikke minst vil en kraftig reduksjon i produksjon av olje og gass ramme jordas fattige. Dette fordi klodens totale tilgang på energi er avgjørende for å bringe flest mulig ut av fattigdommen, sier Dæhlen som påpeker at nøkkelen er politikerne - blant annet er det viktig å få politikerne til å bevilge mer penger til fornybar energi.

Spurte om råd

Dæhlen og Bakken spurte også om råd for å få ungdommen til å satse på studier innen fornybar energi. Bakken påpeker at søkingen til MENA falt da det begynte å gå dårlig med solcelleindustrien.

-Søkingen har tatt seg opp igjen, men vi ønsker oss definitivt flere søkere. Desto flere studenter som er interessert i fornybar energi desto mer aktivitet kan vi ha på feltet.

Årets ferske søkertall viser kraftig vekst til MENA-studiet.

-Det handler mye om markedsføring. Mange jobber i oljebransjen og tjener gode penger. Det bør oppfordres til nytenkning og få frem at solceller er framtida. Folk flest vil gjerne gjøre noe positivt, sier Næss Karlsen.

-Ungdommer er opptatt av hva slags jobb de får. Derfor er det viktig å synliggjøre hva man kan bruke utdanningen til, sier Killi.

Motstand og utfordringer

Hun mener også at fornybar-sektoren har et image-problem. Solcellenæringen sliter, og det er mye motstand mot monstervindmøller.

Dæhlen påpeker også at UiO forsker mye på klima.

-Blant annet har vi et stort prosjekt i Brasil hvor vi samarbeider med brasilianske forskere om hvordan klimaendringer påvirker helse og matproduksjon, sier Dæhlen som også trekker fram prosjekter hvor man undersøker hvordan livet i havet påvirkes av klimaendringer.

-Ta kontakt med skoleklasser

-Dere må bli synlige, fortelle om Brasil og de andre prosjektene. Dra på flere skolebesøk og inviter skoleklasser hit, sier Næss Karlsen.

-Få frem informasjon om det viktige arbeidet som gjøres. Jobbe med å få flere til å velge fornybare fag. Sette i gang lokale initiativer, nye programmer, foreslår Killi.

Jentene påpeker at det er viktig å gi plass til andre enn oljebransjen på jentedager og andre arrangementer.

-Det er viktig å synliggjøre de fornybare næringene.

-Det er jeg helt enig i og dere gjør en fantastisk jobb for å fremme interessen for realfag og teknologi rettet mot den store klimautfordringen verden står overfor, sier Dæhlen.

Av Gunhild M. Haugnes
Publisert 5. mai. 2014 10:17 - Sist endret 5. mai. 2014 14:05