Reising før studiestart

Jeg har nå vært ca. 3 måneder i Brasil selv om semesteret på PUC-Rio ikke begynte før 1. mars. I månedene før studiestart reiste jeg rundt i dette fantastiske landet, mens jeg fortsatt hadde muligheten. 

Brasil er et gigantisk land med et innbyggertall på over 200 millioner mennesker, ulike kulturer, folkeslag og dialekt-forskjeller. Her kan hvem som helst være brasilianer, til og med mannen i gata med blå øyne og blondt hår som man kanskje trodde var en nordmann. Men så feil kan man ta!

Universitetet her tilbyr forkurs i portugisisk, men siden jeg snakker språket godt, ville jeg heller bruke tiden min på å reise litt rundt som backpacker for å besøke forskjellige byer og steder. Reisen begynte i januar i fiskelandsbyen Marataizes, som ligger i staten Espirito Santo, en kystby nord for Rio. Her finnes det så og si ingen utenlandske turister, som er lite kjent utenfor Brasil. Byen er kjent for ananasplantasjer som sendes til resten av landet, de søte kokosnøttene og var stedet som vi fant ut hadde den beste açaíen. Her dyrkes også store mengder med sukkerrør og maniok (= kassava).  

Forberedelse til karneval i Salvador
Rio de Janeiro, sett fra Sukkertoppen
Solnedgang på Ipanema, Rio de Janeiro

 

I begynnelse av reisen hadde jeg med meg to norske venninner som drasset rundt på hver sin store koffert som ble tyngre for hver destinasjon vi ankom. Fra Marataizes tok vi en buss til Vitória, som er hovedstaten i delstaten Espirito Santo.  Bussen hadde ikke aircondition (en veldig spesiell erfaring når det er 37 varmegrader ute!) Vi tilbrakte natten i Vitória før vi fløy videre til den kjente byen Salvador i Bahia, Brasils første hovedstat. Salvador er preget av afrikansk kultur, da byen var den første som drev med slavehandel i tredje verden, hvor slavene i hovedsak kom fra Angola. 

I Salvador var det ikke et sjeldent syn å se folk på gata lage rastafletter på hverandre,  mens andre stod i ring og spilte Capoeira. Vi så kvinner kledd i store fargerike kjoler i mens de bar frukt på hodet. Vi skjønte fort at delstaten Bahia har en særegen kultur. Første restaurantopplevelse gikk ikke akkurat lett for seg etter å ha bestilt en ”varm rett” og i etterkant funnet ut at i Bahia, så betyr ”varm”=”ekstra sterk”. Dessverre viste det seg at våre norske fordøyelsessystem ikke var like mottakelige for den tradisjonelle maten som nabobordet. Heldigvis klarte vi å safe de neste dagene, og smakte på mye god mat – som var noe mildere.

I januar er det oppvarming til karnevalet, og Salvador er kjent for å starte feiringen kanskje 1-2 måneder før selve festen. Vi fikk oppleve ”blocos”, som stort sett er gateband som spiller egen musikk og har sitt eget tema. Noen blocos er veldig kjente og trekker til seg opptil 100.000 mennesker, og i noen tilfeller også opptrer på scener, mens andre blocos opptrer på gaten og folkemengden følger etter dem i et slags 17-mai tog hvor alle danser og synger for full hals. Blocoen vi dro på startet kl:08:00 om morgenen og varte til ettermiddagen. Allerede på det tidspunktet var gatene fulle av brasilianerne som hadde å fått seg en øl i hånda og danset samba på høyt gir i sine kreative utkledninger.

Oppvarming til karneval i Salvador

 

 

En av mange strender på Ilha Grande, Rio de Janeiro

 

 

 

Belo Horizonte, Minas Gerais

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Etter noen dager i Salvador, gikk ferden gikk videre til Ilha Grande i delstaten Rio de Janeiro, en sjarmerende ferie-øy med blått gjennomsiktig vann og idylliske strender. Her var det en helt annen stemning. Det finnes ikke biler her og alt var mye roligere. Vi dro på båtturer, snorklet, gikk på toppturer, padlet, og besøkte omtrent 9 strender, hvorav den ene stranden er omtalt som den 7 vakreste stranden i verden, nemlig Lopes Mendes.

Brasilianere er glade i crepe, salt-crepe, søt-crepe eller pizza-crepe. Gjerne med en iskald øl til, eller som de ville sagt; ”aquela cerveja bem geladinha”. For hvert sted vi ankom spiste vi açaí ( uttales assaí) på en lokal juicebar. Açaí er egentlig en steinfrukt som kun finnes i Amazonas og ligner på den norske druen, men her tilbereder de den slik at man får den servert som en slags lilla sorbet. Det skal sies at açaí er obligatorisk å smake på når man besøker Brasil.

Endelig nærmet karneval seg, og en venninne jeg og bestemte oss for å dra til Ouro Preto, en kjent historisk koloniby som ligger i innlandet i delstaten Minas Gerais. Først tilbragte vi 3 dager i hovedstaten Belo Horizonte før vi dro videre.

Ouro Preto lignet litt på Salvador med tanke på barokk-stilen på husene og gatene. Det første vi la merke til var helningen på gatene som var i overkant av normalt bratte, og vi så for oss noen fremtidige dager preget av ekstrem stølhet.

Utenfor flere republicas i Ouro Preto
Ouro Preto, Minas Gerais

 

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

 

 

 

 

 

Her bodde på en ”republica” som er studenthus. Her selges «karneval-pakker» med bosted, blocobilletter, frokost, lunsj og drikke.  Til tross for at madrassen vi sov på ikke var tykkere enn en yoga-matte, og at det ikke var varmtvann i dusjene, bet vi tenna sammen -litt småbekymret - men supergira på de neste dagene vi hadde i vente. Vi fant fort ut at vi ikke hadde kommet hit for å sove, men at karneval er en kontinuerlig fest som foregår 24 timer i døgnet, 5 dager i strekk. Vi ble kjente med mange studenter som bodde der og mange fra lokalbefolkningen. Det virket ikke som det var mange turister fra utlandet som kom til Ouro Preto for å feire karneval. De fleste velger å feire i Rio de Janeiro. Etter å ha opplevd karneval begge steder, må jeg nesten si meg enig med det brasilianske folket: «Karnevalet i Ouro Preto er mye bedre!».

Emneord: brasil, reising, utveksling, PUC, rio, ouropreto, salvador, ilhagrande, geofag, UiO Energy
Publisert 17. mars 2016 22:43 - Sist endret 3. jan. 2022 13:42
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere