Nettsider med emneord «kjemi» - Side 3

Noen forbindelser kan tenkes dannet ved en liten endring i formelen til andre forbindelser. Endringen består i å fjerne eller legge til et atom, et ion, et molekyl eller en atomgruppe i formelen til en forbindelse. Den nye forbindelsen får da et tillegg i navnet slik tabell 14 viser.

Hvis en forbindelse har to eller flere symmetriske, komplekse grupper i molekylet, kan gruppene bli nevnt som gjentagende enheter med en forstavelse fra kolonne B i tabell 13. Småordet settes før navnet på den gjentagende gruppen som settes i parentes. Noen ganger når grupppen ikke er kompleks, men f.eks. en alkylgruppe, ville man kanskje velge et småord fra kolonne A for gruppen, men likevel må et ord fra kolonne B brukes.

Når identiske ringer er bundet sammen med en enkeltbinding (ring assembly), får forbindelsen navn ved at vi setter et småord fra kolonne C i tabell 13 foran navnet på ringen.  Om nødvendig oppgis plassifre med vanlige tall for den ene ringen, og merkede for de/n andre,  f.eks. 2, 2',2''. (Plassiffer 2 betraktes som lavere enn 2'.) Plassifrene for de sammenbundete C-atomene skal være så lave som mulig.

I en sammenvokst forbindelse (fused compound) er det minst to felles naboatomer for to aromatiske ringer. Ofte brukes trivialnavn. Hvis forbindelsen består av to identiske monosykliske ringer, får den navn ut fra antall C-atomer i ringenheten (tabell 13A) med endelsen -alen. Hvis det er fire eller flere benzenringer på rett linje, får forbindelsen navn ut fra antall ringer (tabell 13A) med endelsen -acen.

De polysykliske aromatiske hydrokarbonene (PAH) har tre eller flere aromatiske ringer. Navnet tar ofte utgangspunkt i trivialnavnet på en bestemt ringstruktur. Forstavelsen benz- legges til hvis en benzenring er sammenvokst med denne ringstrukturen. I hakeparentes settes en bokstav for den "siden" der sammenvoksningen har skjedd. Bokstavene følger fortløpende rundt utgangsstrukturen slik at side a er mellom C-atom 1 og 2, og slik at alle sider får en bokstav.

Hvis sidegruppene er forskjellige, oppgir vi dem i alfabetisk rekkefølge. Vi tar ikke hensyn til forbokstaven i tallordene di, tri etc. og heller ikke til hvilken sidegruppe som får det laveste  plassifferet.

Forbindelser av arylgrupper og alifatiske grupper kan navngis på to måter:

1) Arenet oppfattes som stammolekylet, og alkylgruppen er sidegruppe.

2) Det alifatiske hydrokarbonet oppfattes som stammolekyl, og arylgruppen er sidegruppe.

Tenker vi oss at vi fjerner et H-atom i formelen for et ugrenet alkan, får vi en énverdig atomgruppe som kalles alkylgruppe. En alkylgruppe får navn etter alkanet med endelsen -yl i stedet for -an.

Vi viser at alkylgruppen er en atomgruppe og ikke et molekyl ved å tegne en (fri) strek i strukturformelen.

Et grenet alkan kan vi betrakte som et alkan med en alkylgruppe som sidegruppe. Vi setter navn på den lengste sammenhengende kjeden av C-atomer og gir navn til dette tenkte stammolekylet. Vi nummerer C-atomene i kjeden fra den siden som gir lavest plassiffer til alkylgruppen.

I navnet skriver vi plassifferet med bindestrek til alkylgruppen og så, uten bindestrek, navnet på det tenkte alkanet.

(Mange steder i teksten er plassifrene angitt med røde tall.)