Nettsider med emneord «kjemi» - Side 3

Manganioner finnes med flere ulike oksidasjonstall og har da forskjellige farger. Dette demonstreres ved å redusere permanganationer i forskjellig grad.(Tid 1:27)

Ioneforbindelser (salter) vil være mer eller mindre løselig i vann. Hvis man har to løsninger av lett løselige ioneforbindelser og blander disse, kan man få en felling hvis de nye kombinasjonene av ioner i blandingen gir et tungt løselig salt. (Tid 0:40)

Å lære elever om betingelsene for forbrenning og brann er en viktig del av naturfaget. Vi må ha noe som kan brenne, oksygen, og høy nok temperatur. Da brenner det. (Tid 9:03)

Vi ser bruk og behandling av en del gassbrennere, både for laboratoriet og i hverdagen. (Tid 5:51)

Egenskaper til de vanligste gassene nitrogen, oksygen, hydrogen og karbondioksid gjennomgås og demonstreres. (Tid 9:31)

Grunnstoffer grovdeles i metaller og ikke-metaller. (Tid: 14.53)

Vi ser på innhold, bruk og merking av en del hverdagskjemikalier slik de så ut i 1996. (Tid 3:06)

Vi er vant med at is flyter. Men hva skjer om isbiten har større tetthet enn væsken vi putter den i? (Tid 2:51)

Den energien som avgis eller tas opp i en kjemisk reaksjon, kaller vi kjemisk energi.(Tid 2:29)

Vi ser noen store, vakre, dyrkete krystaller, og deretter blir salters egenskaper som ioneforbindelser demonstrert og drøftet.  (Tid 6:24)

Noen av de vanligste legeringene blir vist, og noen av deres egenskaper blir demonstrert. (Tid 4:07)

Vi demonstrerer prisippet om at "likt løser likt" ved å prøve ut både polart og upolart stoff i ulike løsemidler. Også vannets polare egenskaper og hydrogenbinding blir demonstrert og diskutert.(Tid 4:21)

Å brenne metallet magnesium i luft er trivielt, men det at magnesium også brenner friskt i karbondioksid, er mer interessant. (Tid 2:15)

Vi ser hvordan man går frem i praksis for å studer fett, proteiner og karbohydrater i noen matvarer. (Tid 7:07)

Kjemiske reaksjoner studeres på makronivå, forklares på mikronivå og beskrives med symboler. (Tid 1:17)

Fordi molekyler og atomer er for små til å kunne observeres, er kjemien helt avhengig av modeller for å forklare det som skjer med stoffene på mikronivå. De vanligste modellene, som blir brukt i kjemiundervisningen, blir vist og drøftet.. (Tid 11:28)

Vi ser behandling av det meget reaktive metallet natrium, og hvordan det reagerer med vann og med klorgass. (Tid 1:57)

En primær alkohol som etanol påvises ved at den kan oksideres til et aldehyd (her etanal) av kromsyre. Det er denne oksidasjonsreaksjonen som demonstreres og drøftes. (Tid 2:00)

Vi ser enkle påvisningsreaksjoner på glukose, proteiner og stivelse i noen næringsmidler. Reagenser til å påvise slike næringsstoffer kan man vanligvis finne på et apotek. (Tid 2:59)

Med utgangspunkt i påvisningsreaksjon, Tollens test for aldehyder, blir ulike definisjoner av en redoksreaksjon diskutert. (Tid 4:15)

Begrepet reduksjon og navnet på gassen oksygen forklares i et historisk perspektiv. (Tid 5:15)

Vi ser hvordan sterke syrer og baser skal behandles i laboratoriet.,  (Tid 5:29)

Hva er et rent stoff, en blanding, et kjemikalium og et produkt? Hvilken informasjon kan vi få ved å lese på etikettene og studere merkingen? (Tid: 5.50)

Det handler om pH-målinger, pH-indikatorer og om  noen sure og basiske dagligvarer. (Tid 7:28)