Nettsider med emneord «kjemi» - Side 4

Publisert 28. mars 2011 09:44
Publisert 28. mars 2011 09:44

I tabell 9 gis det brukte trivialnavnet på noen vanlige nitrogenforbindelser, og disse navnene må læres.

I tabell 10 gis navnet på  stoffgrupper der N inngår i den funksjonelle gruppen. I tabellen er navnsettingen skissert under forutsetning av at den funksjonelle gruppen med N i, er den som har høyest rangorden i molekylet.

Publisert 28. mars 2011 09:44

Et anhydrid er tenkt dannet ved at H2O blir avgitt fra to -COOH grupper i samme eller forskjellige karboksylsyremolekyler. Anhydridet får norsk navn ved å legge til -anhydrid i syrenavnet (med eller uten endelsen -syre).

Publisert 28. mars 2011 09:44
Publisert 28. mars 2011 09:44

En ester av en karboksylsyre (R1-COO-R2) får navn som tilsvarende salt ved at navnet på R2 (en hydrokarbongruppe) erstatter kationnavnet i saltet. Se også regel 28 med tabell 8. For naturlig forekommende estere med ringstruktur benyttes ofte stoffgruppenavn.

Publisert 1. aug. 2018 11:18
Publisert 5. apr. 2016 05:46

Det er nå nesten 2 måneder siden jeg ankom Australia. Tiden har gått utrolig fort! Det er så mange inntrykk og opplevelser og det føles både som jeg kom i går og som jeg har vært her i månedsvis. For eksempel er jeg fortsatt ikke vant til trafikken her og blir like overasket hver gang en bil dukker opp på "feil side". Jeg har også lært meg et lite reportoear av slang, så det er mulig å forstå hva de innfødte sier. Noen av dem er: "thongs" (flip-flops), "barbie" (BBQ, og det første jeg lærte meg etter "thongs"), "brekkie" (frokost), "bloke" (fyr), "snags" (pølser), "bogan" (australsk "redneck"), "Brissy" (Brisbane), " 'Straya" (Australia), "mozzie" (mygg), "avro" (afternoon"), "goon" (billig vin på kartong som drikkes kun med intensjoner om å bli full), "servo" (bensinstasjon) og "sunnies" (solbriller). Alt forkortes her!

Publisert 16. des. 2014 14:38
Publisert 12. juli 2010 14:42
Publisert 28. mars 2011 09:44

Hvis sidegruppene er forskjellige, oppgir vi dem i alfabetisk rekkefølge. Vi tar ikke hensyn til forbokstaven i tallordene di, tri etc. og heller ikke til hvilken sidegruppe som får det laveste  plassifferet.

Publisert 28. mars 2011 09:44

Forbindelser av arylgrupper og alifatiske grupper kan navngis på to måter:

1) Arenet oppfattes som stammolekylet, og alkylgruppen er sidegruppe.

2) Det alifatiske hydrokarbonet oppfattes som stammolekyl, og arylgruppen er sidegruppe.

Publisert 28. mars 2011 09:44

Tenker vi oss at vi fjerner et H-atom i formelen for et ugrenet alkan, får vi en énverdig atomgruppe som kalles alkylgruppe. En alkylgruppe får navn etter alkanet med endelsen -yl i stedet for -an.

Vi viser at alkylgruppen er en atomgruppe og ikke et molekyl ved å tegne en (fri) strek i strukturformelen.

Publisert 28. mars 2011 09:44

Et grenet alkan kan vi betrakte som et alkan med en alkylgruppe som sidegruppe. Vi setter navn på den lengste sammenhengende kjeden av C-atomer og gir navn til dette tenkte stammolekylet. Vi nummerer C-atomene i kjeden fra den siden som gir lavest plassiffer til alkylgruppen.

I navnet skriver vi plassifferet med bindestrek til alkylgruppen og så, uten bindestrek, navnet på det tenkte alkanet.

(Mange steder i teksten er plassifrene angitt med røde tall.)

Publisert 28. mars 2011 09:44

Hvis det i et alkan kan tenkes to hovedkjeder med samme lengde, skal den kjeden nummeres som har flest sidegrupper bundet til seg.

Publisert 28. mars 2011 09:44

Hvis det er flere sidegrupper på benzenringen, angis hver sidegruppe med et tall slik at settet av plassifre blir så lavt som mulig.

Publisert 28. mars 2011 09:44

Hvis det er flere like sidegrupper på hovedkjeden, oppgir vi antall sidegrupper med et ord fra tabell 2 og skriver det foran navnet på sidegruppen. Hovedkjeden nummeres slik at sidegruppene får lavest mulig plassifre. Aller først i navnet oppgir vi plassifrene for sidegruppene.

Publisert 28. mars 2011 09:44

Hvis to sidegrupper kan ha samme plassiffer, skal den sidegruppen få lavest plassiffer som nevnes først alfabetisk.

Publisert 28. mars 2011 09:44

Nettsidene er forfattet av Vivi Ringnes og bygger på hennes bok "Navn på Kjemiske stoffer" som ble utgitt på Cappelens forlag i 1996. Boken er ikke lenger i salg. Håvar Skaugrud har laget nettsidene for Skolelaboratoriet i kjemi, UiO.

Teksten legger opp til et selvstudium i organisk nomenklatur, der du får presentert en regel med flere eksempler på bruk av regelen og så spørsmål til regelen, som du skal svare på. Du skriver ned svarene på et ark, og kontrollerer så med fasiten. Fra regel 1 arbeider du deg gjennom regel 2, så regel 3, regel 4 osv. - så langt det er aktuelt for deg i din skolegang eller ditt studium.

I teksten har vi linker til tabeller som ble brukt i en tidligere regel, men vi har også laget en samleside med tabeller slik at det er lettere for deg å finne den informasjonen du ønsker.

Send gjerne kommentar til teksten til skolelab@kjemi.uio.no. Lykke til med selvstudiet!

Publisert 28. mars 2011 09:44

Hvis et H-atom fjernes fra det aromatiske hydrokarbonet, får vi en arylgruppe. Arylgruppens navn ender på -yl og blir oftest dannet av navnet på hydrokarbonet. Arylgruppen kan også ha et spesielt navn som må læres.

Publisert 28. mars 2011 09:44

Et alken har én eller flere dobbeltbindinger i molekylene, mens et alkyn har én eller flere trippelbindinger i molekylene. Hydrokarboner med slike bindinger kalles umettede hydrokarboner.

Hvis alle C-atomene i molekyet er bundet til hverandre i en åpen kjede, har vi et ugrenet alken eller alkyn. Første del av navnet finner vi i tabell 1, andre del av navnet er endelsen -en for et alken og -yn for et alkyn. (Mer i regel 11).

Publisert 28. mars 2011 09:44

Hvis det er flere sidegrupper på hovedkjeden, skal C-atomene nummereres slik at sidegrupppene får lavest plassifre ved første mulige avvik.

Publisert 28. mars 2011 09:44

Et syklisk hydrokarbon har noen eller alle C-atomene i molekylet bundet sammen til en ring. (kyklos (gr.) = ring).

 

Det er to grupper sykliske hydrokarboner - de alisykliske (her i regel 12) og de aromatiske (se regel 13). På figuren er strukturformler, molekylformler og forenklete formler tegnet for tre hydrokarboner som alle har 6 C-atomer i molekylene.

Publisert 28. mars 2011 09:44

Hos et aromatisk hydrokarbon er antall H-atomer i forhold til C-atomer lavere enn i det alisykliske hydrokarbonet med samme antall C-atomer. Vi skulle da tro at det aromatiske hydrokarbonet i stor grad var umettet og reaktivt, men det er relativt stabilt og har hverken dobbelt- eller trippelbindinger i molekylene. I stedet har et aromatisk hydrokarbon en spesiell type binding mellom C-atomene. Hvert C-atom bidrar med ett elektron til et felleseie i ringen (delokaliserte elektroner), og bindingene mellom C-atomene er tilnærmet likeverdige. De 6 delokaliserte elektronene i benzen (C6H6) blir angitt med en sirkel. Se figur regel 12.

De aromatiske hydrokarbonene kalles med et fellesord for arener. De har gjerne trivialnavn som brukes og må læres, f.eks. benzen. Trivialnavnene ender oftest på -en. Flere ringer kan være bundet sammen og nummereringen av C-atomene i ringene er bestemt av IUPAC. 

Publisert 28. mars 2011 09:44