Nettsider med emneord «kjemi» - Side 6
I en sammenvokst forbindelse (fused compound) er det minst to felles naboatomer for to aromatiske ringer. Ofte brukes trivialnavn. Hvis forbindelsen består av to identiske monosykliske ringer, får den navn ut fra antall C-atomer i ringenheten (tabell 13A) med endelsen -alen. Hvis det er fire eller flere benzenringer på rett linje, får forbindelsen navn ut fra antall ringer (tabell 13A) med endelsen -acen.
De polysykliske aromatiske hydrokarbonene (PAH) har tre eller flere aromatiske ringer. Navnet tar ofte utgangspunkt i trivialnavnet på en bestemt ringstruktur. Forstavelsen benz- legges til hvis en benzenring er sammenvokst med denne ringstrukturen. I hakeparentes settes en bokstav for den "siden" der sammenvoksningen har skjedd. Bokstavene følger fortløpende rundt utgangsstrukturen slik at side a er mellom C-atom 1 og 2, og slik at alle sider får en bokstav.
En karbosyklisk spiroforbindelse har ett felles atom for to ringer. Den får navn ved å sette spir- foran navnet på et hydrokarbon som har det samlede antall C-atomer i ringene. I en hakeparentes angis for hver ring antall C-atomer utover fellesatomet. Det laveste tallet skrives først og tallene adskilles med punktum. C-atomene i molekylet nummereres fra det C-atomet i den minste ringen som er nærmest fellesatomet.
En alisyklisk broforbindelse (bridged compound) har ringene ett eller flere felles C-atomer som ikke er naboatomer. Et brohode er et C-atom som er bundet til C-atomer i tre ringer.Forbindelsen får navn ved å sette bisyklo- foran navnet på det hydrokarbonet som har det samlede antall C-atomer. I en hakeparentes oppgis antall C-atomer utover brohodene i hver ring, og tallene adskilles med punktum. Nummereringen starter på et av brohodene og følger den lengste veien til det andre brohodet, tar så den lengste veien tilbake til første brohodet og forsetter så på broen. Også hvis brohodene kan oppfattes som naboatomer brukes denne navnemåten, og da skrives 0 i parentesen.
Hvis et hydrokarbonmolekyl mangler ett eller flere H-atomer, oppstår forskjellige grupper som vi gir ulike endelser før navnet på hydrokarbonet. Se tabell 6. C-atomet der bindingen oppstår, skal ha plassiffer 1.
En multippelbinding er en dobbelt- eller trippelbinding mellom to C-atomer. Er det flere multippelbindinger i hydrokarbonmolekylet, skal den karbonkjeden vi nummerer, ha flest mulig multippelbindinger. En slik binding oppgis på vanlig måte med et plassiffer, og flere like bindinger med tallord som di, tri... Hvis vi kan velge hvilken ende vi starter med å nummerere, skal en dobbeltbinding få lavere plassiffer enn en trippelbinding.
Etter å ha studert regel 26 ser du at det ikke er helt enkelt å sette navn på hydrokarbongrupper. For en del vanlige hydrokarbongrupper har imidlertid IUPAC tillatt bruk av trivialnavn. Se tabell 7. De færreste trivialnavnene i tabell 7 er av typen melkesyre for hydroksypropansyre. De er i stedet halvsystematiske navn og brukes i kjemien.
Stoffklassen aminer omfatter forbindelser av typen R-NH2 (primære aminer), R1-NH-R2 (sekundære aminer), R1R2NR3 (tertiære aminer). R1, R2 og R3 er hydrokarbongrupper og kan være like eller forskjellige. I regel 24 er stoffgruppenavn på aminer beskrevet. Sekundære og tertiære aminer som har forskjellige hydrokarbongrupper bundet til N-atomet, kan betraktes som N-substituerte forbindelser av primære aminer. Den største gruppen bestemmer da sluttnavnet, mens den/de mindre gruppen blir oppgitt foran sluttnavnet.
Et salt av en karboksylsyre (R-COO- kation+) får navn etter kationet og syrens systematiske navn med endelsen -at i stedet for -syre. Mange engelske navn på syrer er tillatt brukt som utgangspunkt for anionnavnet. Se tabell 8. For salter av flerprotiske syrer oppgis kationene i alfabetisk rekkefølge.
I tabell 9 gis det brukte trivialnavnet på noen vanlige nitrogenforbindelser, og disse navnene må læres.
I tabell 10 gis navnet på stoffgrupper der N inngår i den funksjonelle gruppen. I tabellen er navnsettingen skissert under forutsetning av at den funksjonelle gruppen med N i, er den som har høyest rangorden i molekylet.
Et anhydrid er tenkt dannet ved at H2O blir avgitt fra to -COOH grupper i samme eller forskjellige karboksylsyremolekyler. Anhydridet får norsk navn ved å legge til -anhydrid i syrenavnet (med eller uten endelsen -syre).
En ester av en karboksylsyre (R1-COO-R2) får navn som tilsvarende salt ved at navnet på R2 (en hydrokarbongruppe) erstatter kationnavnet i saltet. Se også regel 28 med tabell 8. For naturlig forekommende estere med ringstruktur benyttes ofte stoffgruppenavn.
