Nettsider med emneord «kjemi» - Side 6

Vi ser enkle påvisningsreaksjoner på glukose, proteiner og stivelse i noen næringsmidler. Reagenser til å påvise slike næringsstoffer kan man vanligvis finne på et apotek. (Tid 2:59)

Å lære elever om betingelsene for forbrenning og brann er en viktig del av naturfaget. Vi må ha noe som kan brenne, oksygen, og høy nok temperatur. Da brenner det. (Tid 9:03)

Vi ser bruk og behandling av en del gassbrennere, både for laboratoriet og i hverdagen. (Tid 5:51)

Ioneforbindelser (salter) vil være mer eller mindre løselig i vann. Hvis man har to løsninger av lett løselige ioneforbindelser og blander disse, kan man få en felling hvis de nye kombinasjonene av ioner i blandingen gir et tungt løselig salt. (Tid 0:40)

Vi er vant med at is flyter. Men hva skjer om isbiten har større tetthet enn væsken vi putter den i? (Tid 2:51)

Noen av de vanligste legeringene blir vist, og noen av deres egenskaper blir demonstrert. (Tid 4:07)

Vi ser noen store, vakre, dyrkete krystaller, og deretter blir salters egenskaper som ioneforbindelser demonstrert og drøftet.  (Tid 6:24)

Vi ser på innhold, bruk og merking av en del hverdagskjemikalier slik de så ut i 1996. (Tid 3:06)

Den energien som avgis eller tas opp i en kjemisk reaksjon, kaller vi kjemisk energi.(Tid 2:29)

Grunnstoffer grovdeles i metaller og ikke-metaller. (Tid: 14.53)

Å brenne metallet magnesium i luft er trivielt, men det at magnesium også brenner friskt i karbondioksid, er mer interessant. (Tid 2:15)

Hvis sidegruppene er forskjellige, oppgir vi dem i alfabetisk rekkefølge. Vi tar ikke hensyn til forbokstaven i tallordene di, tri etc. og heller ikke til hvilken sidegruppe som får det laveste  plassifferet.

Tenker vi oss at vi fjerner et H-atom i formelen for et ugrenet alkan, får vi en énverdig atomgruppe som kalles alkylgruppe. En alkylgruppe får navn etter alkanet med endelsen -yl i stedet for -an.

Vi viser at alkylgruppen er en atomgruppe og ikke et molekyl ved å tegne en (fri) strek i strukturformelen.

Et grenet alkan kan vi betrakte som et alkan med en alkylgruppe som sidegruppe. Vi setter navn på den lengste sammenhengende kjeden av C-atomer og gir navn til dette tenkte stammolekylet. Vi nummerer C-atomene i kjeden fra den siden som gir lavest plassiffer til alkylgruppen.

I navnet skriver vi plassifferet med bindestrek til alkylgruppen og så, uten bindestrek, navnet på det tenkte alkanet.

(Mange steder i teksten er plassifrene angitt med røde tall.)

Hvis det i et alkan kan tenkes to hovedkjeder med samme lengde, skal den kjeden nummeres som har flest sidegrupper bundet til seg.

Hvis det er flere sidegrupper på benzenringen, angis hver sidegruppe med et tall slik at settet av plassifre blir så lavt som mulig.

Hvis det er flere like sidegrupper på hovedkjeden, oppgir vi antall sidegrupper med et ord fra tabell 2 og skriver det foran navnet på sidegruppen. Hovedkjeden nummeres slik at sidegruppene får lavest mulig plassifre. Aller først i navnet oppgir vi plassifrene for sidegruppene.

Hvis to sidegrupper kan ha samme plassiffer, skal den sidegruppen få lavest plassiffer som nevnes først alfabetisk.

Nettsidene er forfattet av Vivi Ringnes og bygger på hennes bok "Navn på Kjemiske stoffer" som ble utgitt på Cappelens forlag i 1996. Boken er ikke lenger i salg. Håvar Skaugrud har laget nettsidene for Skolelaboratoriet i kjemi, UiO.

Teksten legger opp til et selvstudium i organisk nomenklatur, der du får presentert en regel med flere eksempler på bruk av regelen og så spørsmål til regelen, som du skal svare på. Du skriver ned svarene på et ark, og kontrollerer så med fasiten. Fra regel 1 arbeider du deg gjennom regel 2, så regel 3, regel 4 osv. - så langt det er aktuelt for deg i din skolegang eller ditt studium.

I teksten har vi linker til tabeller som ble brukt i en tidligere regel, men vi har også laget en samleside med tabeller slik at det er lettere for deg å finne den informasjonen du ønsker.

Send gjerne kommentar til teksten til skolelab@kjemi.uio.no. Lykke til med selvstudiet!

Et alken har én eller flere dobbeltbindinger i molekylene, mens et alkyn har én eller flere trippelbindinger i molekylene. Hydrokarboner med slike bindinger kalles umettede hydrokarboner.

Hvis alle C-atomene i molekyet er bundet til hverandre i en åpen kjede, har vi et ugrenet alken eller alkyn. Første del av navnet finner vi i tabell 1, andre del av navnet er endelsen -en for et alken og -yn for et alkyn. (Mer i regel 11).

Hvis det er flere sidegrupper på hovedkjeden, skal C-atomene nummereres slik at sidegrupppene får lavest plassifre ved første mulige avvik.