Nettsider med emneord «kjemi» - Side 7

Publisert 28. mars 2011 09:44

Et alkan er et hydrokarbon med bare enkeltbindinger mellom C-atomene, og et slikt hydrokarbon sier vi er mettet.

I et ugrenet hydrokarbon er alle C-atomene bundet til hverandre i en kjede. Et ugrenet alkan får navn etter antall C-atomer i molekylet med endelsen -an. Antallet blir oppgitt med et gresk tallord (i norsk språkdrakt), men for 1-4 C-atomer bruker vi spesielle ord. Se tabell 1. Ordene for 1-10 bør du lære deg utenatt. Se tabell 1.

Et hydrokarbon der C-atomene er bundet sammen i en åpen kjede, kalles et alifatisk hydrokarbon. Det er fordi en slik åpen karbonkjede finnes i fettmolekylene (aleiphar (gr.) = fett). Regel 1-11 gjelder for alifatiske hydrokarboner.

Publisert 28. mars 2011 09:44
Publisert 28. mars 2011 09:44

Hvis et H-atom fjernes fra det aromatiske hydrokarbonet, får vi en arylgruppe. Arylgruppens navn ender på -yl og blir oftest dannet av navnet på hydrokarbonet. Arylgruppen kan også ha et spesielt navn som må læres.

Publisert 28. mars 2011 09:44

Et alken har én eller flere dobbeltbindinger i molekylene, mens et alkyn har én eller flere trippelbindinger i molekylene. Hydrokarboner med slike bindinger kalles umettede hydrokarboner.

Hvis alle C-atomene i molekyet er bundet til hverandre i en åpen kjede, har vi et ugrenet alken eller alkyn. Første del av navnet finner vi i tabell 1, andre del av navnet er endelsen -en for et alken og -yn for et alkyn. (Mer i regel 11).

Publisert 28. mars 2011 09:44
Publisert 28. mars 2011 09:44
Publisert 28. mars 2011 09:44
Publisert 28. mars 2011 09:44

Et syklisk hydrokarbon har noen eller alle C-atomene i molekylet bundet sammen til en ring. (kyklos (gr.) = ring).

 

Det er to grupper sykliske hydrokarboner - de alisykliske (her i regel 12) og de aromatiske (se regel 13). På figuren er strukturformler, molekylformler og forenklete formler tegnet for tre hydrokarboner som alle har 6 C-atomer i molekylene.

Publisert 28. mars 2011 09:44

Hos et aromatisk hydrokarbon er antall H-atomer i forhold til C-atomer lavere enn i det alisykliske hydrokarbonet med samme antall C-atomer. Vi skulle da tro at det aromatiske hydrokarbonet i stor grad var umettet og reaktivt, men det er relativt stabilt og har hverken dobbelt- eller trippelbindinger i molekylene. I stedet har et aromatisk hydrokarbon en spesiell type binding mellom C-atomene. Hvert C-atom bidrar med ett elektron til et felleseie i ringen (delokaliserte elektroner), og bindingene mellom C-atomene er tilnærmet likeverdige. De 6 delokaliserte elektronene i benzen (C6H6) blir angitt med en sirkel. Se figur regel 12.

De aromatiske hydrokarbonene kalles med et fellesord for arener. De har gjerne trivialnavn som brukes og må læres, f.eks. benzen. Trivialnavnene ender oftest på -en. Flere ringer kan være bundet sammen og nummereringen av C-atomene i ringene er bestemt av IUPAC. 

Publisert 28. mars 2011 09:44
Publisert 28. mars 2011 09:44
Publisert 28. mars 2011 09:44
Publisert 28. mars 2011 09:44

Et heteroatom er et annet atom enn et C-atom. En heteromonosyklisk forbindelse har én ring med ett eller flere heteroatomer i ringen. Navnet settes etter det såkalte Hantzsch-Widman-systemet og er todelt. Første del av navnet angir heteroatomet, se tabell 11. Andre del av navnet er en endelse, se tabell 12. Men vanligvis brukes trivialnavnene på forbindelsene.

Publisert 28. mars 2011 09:44
Publisert 28. mars 2011 09:44
Publisert 28. mars 2011 09:44

To eller flere like funksjonelle grupper blir angitt med tallordene di, tri, tetra ... som settes før endelsen. Plassifrene for gruppene oppgis på vanlig måte før tallordene.

Publisert 28. mars 2011 09:44

For enkelte aromatiske forbindelser med én funksjonell gruppe som skal oppgis med en endelse, er det spesielle navn. Disse navnene anbefales av IUPAC og må læres.

Publisert 28. mars 2011 09:44
Publisert 28. mars 2011 09:44

De fleste funksjonelle grupper skal oppgis med en endelse i navnet. Vi tenker oss at den funksjonelle gruppen erstatter et H-atom i et stammolekyl, og endelsen settes etter navnet på stammolekylet (hydrokarbonet). Hvis den funksjonelle gruppen selv inneholder et C-atom, skal dette om mulig telles med i hovedkjeden i stammolekylet, selv om et annet stammmolekyl med en lengre kjede kunne vært valgt.

Publisert 28. mars 2011 09:44
Publisert 28. mars 2011 09:44
Publisert 28. mars 2011 09:44

Hvis det i en organisk forbindelse er to eller flere forskjellige funksjonelle grupper fra tabell 5, bestemmer den med høyest rang endelsen og hvilken stoffgruppe forbindelsen til hører. Andre funksjonelle grupper blir oppgitt med plassiffer og forstavelse.

Publisert 28. mars 2011 09:44

En forbindelse kan også få navn ved sist i navnet å oppgi navnet på stoffgruppen. Først angis hvilken akyl- eller arylgruppe som er bundet til den funksjonelle gruppen som angir stoffgruppen. Slike navn blir oftest brukt for aminer, og da i stedet for substitutive navn.

Publisert 28. mars 2011 09:44

Hvis det i en heteromonosyklisk forbindelse er flere ulike heteroatomer, oppgis disse i prioritert rekkefølge etter tabell 10. Plassiffer 1 gis til det  av heteroatomene som står øverst i tabellen. Settet av plassifre skal være så lavt som mulig (ved første avvik).