Nettsider med emneord «kjemi» - Side 9

I R/S-systemet ser vi etter et C-atom som har fire forskjellige atomer eller atomgrupper bundet til seg. Et slikt C-atom kalles et kiralt C-atom. Disse fire atom(grupp)ene rangeres først etter atomnummer. Vi tenker oss så at atomet med lavest rang er lengst vekk fra øyet, og ser da mot dette gjennom det kirale C-atomet. Så følger vi "veien" fra det lavest rangerte atomet til det høyest rangerte. Hvis veien går med urviseren, er forbindelsen R. Går veien mot urviseren, er forbindelsen S. I navnet setter vi først R eller S i kurvis og med bindestrek, så selve navnet. ( R fra rectus (lat.) = rett, her høyre og S fra sinister (lat.) = venstre)

I D/L-systemet for monosakkarider benyttes Fischers projeksjoner. Da tegnes karbonkjeden vertikalt med den mest oksiderte gruppen så høyt oppe som mulig og den mest reduserte gruppen så langt nede som mulig. Nummereringen starter øverst. Horisontale linjer viser grupper som i projiseringen blir liggende over papirplanet mens vertikale linjer viser grupper som ligger under papirplanet. Hvis -OH gruppen på det nederste kirale C-atomet ligger til høyre, hører monosakkaridet til D-serien. Ligger denne -OH-gruppen til venstre, hører det til L-serien.

NB: D/L-systemet sier ikke hvordan monosakkaridet dreier det planpolariserte lyset. Dette blir angitt med (+) for til høyre og (-) for til venstre. 

(E. Fischer (1852-1919) professor i organisk kjemi ved Universitetet i Berlin. D fra dexter (lat.) = høyre og laevus (lat.) = venstre.)

Når et monosakkarid får ringstruktur ut fra en kjede, blir kjedens mest oksiderte C-atom (C-1 for -CHO eller C-2 for >CO) også kiralt, og to nye isomerer oppstår.Hvis -OH gruppen på dette nyetablerte kirale C-atomet er under et tenkt plan, er forbindelsen alfa. Er -OH gruppen over planet, er forbindelsen beta. Nedenfor er de såkalte Haworth-modellene for ringstrukturen til et monosakkarid benyttet.

Hvis det er fem C-atomer i tillegg til O-atomet i ringen, sier vi at molekylet er i pyranose-form. Er det fire C-atomer pluss O-atomet har vi furanose-formen. (W.N. Haworth (1883-1950) britisk kjemiker. Nobelprisen i kjemi i 1937.)

Et heteroatom er et annet atom enn et C-atom. En heteromonosyklisk forbindelse har én ring med ett eller flere heteroatomer i ringen. Navnet settes etter det såkalte Hantzsch-Widman-systemet og er todelt. Første del av navnet angir heteroatomet, se tabell 11. Andre del av navnet er en endelse, se tabell 12. Men vanligvis brukes trivialnavnene på forbindelsene.

Hvis det i en heteromonosyklisk forbindelse er flere like heteroatomer, oppgis antallet i navnet med en forstavelse fra tabell 2, og slik at plassifrene for heteroatomene blir lavest mulig.

Et grenet alkan kan vi betrakte som et alkan med en alkylgruppe som sidegruppe. Vi setter navn på den lengste sammenhengende kjeden av C-atomer og gir navn til dette tenkte stammolekylet. Vi nummerer C-atomene i kjeden fra den siden som gir lavest plassiffer til alkylgruppen.

I navnet skriver vi plassifferet med bindestrek til alkylgruppen og så, uten bindestrek, navnet på det tenkte alkanet.

(Mange steder i teksten er plassifrene angitt med røde tall.)

Hvis det i en heteromonosyklisk forbindelse er flere ulike heteroatomer, oppgis disse i prioritert rekkefølge etter tabell 10. Plassiffer 1 gis til det  av heteroatomene som står øverst i tabellen. Settet av plassifre skal være så lavt som mulig (ved første avvik).

I noen heteromonosykliske forbindelser angir vi i navnet at det ikke er maksimalt med ikke-kumultative dobbeltbindinger i ringen. Dette indikeres ved at det er et "ekstra" H-atom i ringen. Dette såkalte indikerte H-atomet settes i kursiv først i navnet og med et plassiffer.

En karbosyklisk spiroforbindelse har ett felles atom for to ringer. Den får navn ved å sette spir- foran navnet på et hydrokarbon som har det samlede antall C-atomer i ringene. I en hakeparentes angis for hver ring antall C-atomer utover fellesatomet. Det laveste tallet skrives først og tallene adskilles med punktum. C-atomene i molekylet nummereres fra det C-atomet i den minste ringen som er nærmest fellesatomet.

En alisyklisk broforbindelse (bridged compound) har ringene ett eller flere felles C-atomer som ikke er naboatomer. Et brohode er et C-atom som er bundet til C-atomer i tre ringer.Forbindelsen får navn ved å sette bisyklo- foran navnet på det hydrokarbonet som har det samlede antall C-atomer. I en hakeparentes oppgis antall C-atomer utover brohodene i hver ring, og tallene adskilles med punktum. Nummereringen starter på et av brohodene og følger den lengste veien til det andre brohodet, tar så den lengste veien tilbake til første brohodet og forsetter så på broen. Også hvis brohodene kan oppfattes som naboatomer brukes denne navnemåten, og da skrives 0 i parentesen.

Når identiske ringer er bundet sammen med en enkeltbinding (ring assembly), får forbindelsen navn ved at vi setter et småord fra kolonne C i tabell 13 foran navnet på ringen.  Om nødvendig oppgis plassifre med vanlige tall for den ene ringen, og merkede for de/n andre,  f.eks. 2, 2',2''. (Plassiffer 2 betraktes som lavere enn 2'.) Plassifrene for de sammenbundete C-atomene skal være så lave som mulig.

I en sammenvokst forbindelse (fused compound) er det minst to felles naboatomer for to aromatiske ringer. Ofte brukes trivialnavn. Hvis forbindelsen består av to identiske monosykliske ringer, får den navn ut fra antall C-atomer i ringenheten (tabell 13A) med endelsen -alen. Hvis det er fire eller flere benzenringer på rett linje, får forbindelsen navn ut fra antall ringer (tabell 13A) med endelsen -acen.

De polysykliske aromatiske hydrokarbonene (PAH) har tre eller flere aromatiske ringer. Navnet tar ofte utgangspunkt i trivialnavnet på en bestemt ringstruktur. Forstavelsen benz- legges til hvis en benzenring er sammenvokst med denne ringstrukturen. I hakeparentes settes en bokstav for den "siden" der sammenvoksningen har skjedd. Bokstavene følger fortløpende rundt utgangsstrukturen slik at side a er mellom C-atom 1 og 2, og slik at alle sider får en bokstav.

Hvis en forbindelse har to eller flere symmetriske, komplekse grupper i molekylet, kan gruppene bli nevnt som gjentagende enheter med en forstavelse fra kolonne B i tabell 13. Småordet settes før navnet på den gjentagende gruppen som settes i parentes. Noen ganger når grupppen ikke er kompleks, men f.eks. en alkylgruppe, ville man kanskje velge et småord fra kolonne A for gruppen, men likevel må et ord fra kolonne B brukes.

Noen forbindelser kan tenkes dannet ved en liten endring i formelen til andre forbindelser. Endringen består i å fjerne eller legge til et atom, et ion, et molekyl eller en atomgruppe i formelen til en forbindelse. Den nye forbindelsen får da et tillegg i navnet slik tabell 14 viser.

Hvis det er flere like sidegrupper på hovedkjeden, oppgir vi antall sidegrupper med et ord fra tabell 2 og skriver det foran navnet på sidegruppen. Hovedkjeden nummeres slik at sidegruppene får lavest mulig plassifre. Aller først i navnet oppgir vi plassifrene for sidegruppene.

Hvis sidegruppene er forskjellige, oppgir vi dem i alfabetisk rekkefølge. Vi tar ikke hensyn til forbokstaven i tallordene di, tri etc. og heller ikke til hvilken sidegruppe som får det laveste  plassifferet.

Hvis to sidegrupper kan ha samme plassiffer, skal den sidegruppen få lavest plassiffer som nevnes først alfabetisk.

Hvis det i et alkan kan tenkes to hovedkjeder med samme lengde, skal den kjeden nummeres som har flest sidegrupper bundet til seg.

Hvis det er flere sidegrupper på hovedkjeden, skal C-atomene nummereres slik at sidegrupppene får lavest plassifre ved første mulige avvik.

To stereoisomere forbindelser avviker i hvordan atomene i molekylene er ordnet i rommet, men alle atomene i de to typer molekyler har samme naboatomer og bindinger. I stereoisomere .

Gamle videoer med kjemi

Videoer med naturfaglig innhold

Seksjon for kjemididaktikk (også kjent som Skolelaboratoriet i kjemi), arbeider med spørsmål knyttet til kjemi som undervisningsfag. Hensikten er å fremskaffe kunnskaper om elevers/studenters kunnskaper og holdninger, utbytte og omfang av laboratoriearbeid, prøver og eksamener, læreres karaktersetting, læreplaner, læremidler, fjernundervisning og annen formidling av kjemi.