Nettsider med emneord «kjemi» - Side 11
Ja, det begynner det å bli jul her i Hamburg også. Fredag forrige uke kom julegrana til kjemisk instituttfakultet. Jeg vil hevde den er hakket større enn tilsvarende hjemme i Oslo.
Da er endelig studiet mitt offisielt begynt. Har nå til og med hatt forelesninger. Sånn sett ligger jeg vel nå bare et halvt semester etter studentene ved UiO. Sweet. Forrige uke var det innføringsuke for nye studenter. Jeg har aldri sett så mange kjemistudenter på et sted før. Ifølge fagutvalget begynner det ca. 200 kjemistudenter hvert år. I tillegg til dette har man også de studentene som begynner på farmasi, biokjemi, matkjemi og nanoteknologi. Alle sammen hører til under fagområdet kjemi.
Etter en uke med regn og kuling har endelig skyene lettet. Slik ser det ut her akkurat nå.
Hei! Anders heter jeg. 22 år gammel. Kjemistudent. Tar tredje året (eller i hvert fall femte semester) i Hamburg, Tyskland. Hvorfor det? Jeg føler at hvis jeg blir for lenge et sted, så stivner jeg fast. Universitetet i Oslo er et veldig bra sted å studere, men noen ganger må man pakke kofferten og ta tempen på andre steder. Dessuten så er det jo slik at dersom man skal studere kjemi et sted, så er det jo Tyskland som gjelder. Sånn er det bare.
Julemarkedene i Hamburg er blant de mer kjente i Tyskland. Her har vi alt fra tradisjonelle Rathausmarkt til Santa Pauli (hvor de selger dildoer i julebodene) og en rekke små julemarkeder hvor folk bare går for å treffe kjente og drikke Glühwein. Så uten mer dilldall legger jeg ved et par bilder som beskriver stemningen.
http://www.gnu.org/copyleft/fdl.html), CC-BY-SA-3.0 (http://creativecommons.org/licenses/by-sa/3.0/) or GFDL (http://www.gnu.org/copyleft/fdl.html)], via Wikimedia Commons" width="250" />
Nå er sommersemesteret i Hamburg endelig i gang, og akkurat nå konsentrerer jeg meg om teknisk kjemi, dvs. reaktorteknikk på en litt større skala enn i laboratoret. Jeg skriver endelig med tanke på semesterstart, for nå begynner jeg å få dårlig tid hvis jeg skal fullføre alt jeg ønsker før høstsemesteret begynner i Oslo. I juni planlegger jeg å begynne et forskningsarbeid i beregningskjemi for en juniorprofessor, og det skal bli spennende å se om jeg greier å bli ferdig med det før Blindern fylles opp av førsteårsstudenter igjen.
Så endelig gjorde jeg noe sosialt med de andre kjemistudentene. Vi dro på Hamburger Dom. Som tydeligvis er deres variant av tilreisende tivoli. Tre ganger i året arrangerer de tivoli med berg og dalbaner, spøkelseshus og masse forskjellige boder der man kan få kjøpt alt fra sukkerspinn til kålsuppe. Det var selvfølgelig bitende kaldt ute akkurat den kvelden (når jeg skriver bitende kaldt mener jeg ned mot null), så da gjorde det godt med en glühwein (tysk gløgg med relativt høy %vol). Blant bodene var det særlig spass å se reklame for kino i seks dimensjoner:
Hva gjør egentlig tyskerne i påsken? Noen drar selvfølgelig til Sveits for å stå på slalom, spise fondue og drikke schnapps 2000 meter over alle andre. Andre gjør som oss og drar på bypåske til ulike steder. En dag befant vi oss i Münster, denne lekre katolske byen vest i Westfalen. Med litt over 270.000 innbygere er ikke Münster akkurat noen storby, men den har definitivt mye sjarm og egenart. I tillegg til masse fin gammel arkitektur er også byen genialt utformet med en bykjerne med mange gågater, og et sykkelveinettverk av de sjeldne.
Så hva gjør man når man er første dag i en ny by og på et fremmed universitet? Min første tanke var å prøve å finne det internasjonale kontoret og prøve å komme i kontakt med noen der. Nå er det slik at universitetet i Hamburg ikke består av en campus som ligger for seg selv litt utenfor bysentrum. Campus ligger inne i byen og dens enheter er spredd utover en hel bydel. I tillegg er Uni-Hamburg ca. tre ganger større enn UiO. Å finne de rette personene viste seg fort å bli litt av et eventyr.
Ja, da var jeg ferdig med å stå på lab i dette semesteret. Forrige fredag hadde jeg siste forsøk, såkalt Blitzlichtphotolyse. Jeg er litt usikker på hva man oversetter det med. Studiet av reaksjonskinetikk er det i alle fall. Kort fortalt finner man hastigheten av en kjemisk reaksjon ved å måle absorpsjonsgraden av lys som sendes gjennom prøven i et tidsintervall rett etter at man har bestrålt den får å sette igang reaksjonen. Ja, jeg tror det er det nærmeste jeg kommer med å forklare konseptet i én setning. Det er interessant, og i teorien ganske rett frem. I praksis derimot. Det er noe annet.
