Nettsider med emneord «skole» - Side 3
Et alkan er et hydrokarbon med bare enkeltbindinger mellom C-atomene, og et slikt hydrokarbon sier vi er mettet.
I et ugrenet hydrokarbon er alle C-atomene bundet til hverandre i en kjede. Et ugrenet alkan får navn etter antall C-atomer i molekylet med endelsen -an. Antallet blir oppgitt med et gresk tallord (i norsk språkdrakt), men for 1-4 C-atomer bruker vi spesielle ord. Se tabell 1. Ordene for 1-10 bør du lære deg utenatt. Se tabell 1.
Et hydrokarbon der C-atomene er bundet sammen i en åpen kjede, kalles et alifatisk hydrokarbon. Det er fordi en slik åpen karbonkjede finnes i fettmolekylene (aleiphar (gr.) = fett). Regel 1-11 gjelder for alifatiske hydrokarboner.
Et syklisk hydrokarbon har noen eller alle C-atomene i molekylet bundet sammen til en ring. (kyklos (gr.) = ring).
Det er to grupper sykliske hydrokarboner - de alisykliske (her i regel 12) og de aromatiske (se regel 13). På figuren er strukturformler, molekylformler og forenklete formler tegnet for tre hydrokarboner som alle har 6 C-atomer i molekylene.
Hos et aromatisk hydrokarbon er antall H-atomer i forhold til C-atomer lavere enn i det alisykliske hydrokarbonet med samme antall C-atomer. Vi skulle da tro at det aromatiske hydrokarbonet i stor grad var umettet og reaktivt, men det er relativt stabilt og har hverken dobbelt- eller trippelbindinger i molekylene. I stedet har et aromatisk hydrokarbon en spesiell type binding mellom C-atomene. Hvert C-atom bidrar med ett elektron til et felleseie i ringen (delokaliserte elektroner), og bindingene mellom C-atomene er tilnærmet likeverdige. De 6 delokaliserte elektronene i benzen (C6H6) blir angitt med en sirkel. Se figur regel 12.
De aromatiske hydrokarbonene kalles med et fellesord for arener. De har gjerne trivialnavn som brukes og må læres, f.eks. benzen. Trivialnavnene ender oftest på -en. Flere ringer kan være bundet sammen og nummereringen av C-atomene i ringene er bestemt av IUPAC.
Stoffklassen aminer omfatter forbindelser av typen R-NH2 (primære aminer), R1-NH-R2 (sekundære aminer), R1R2NR3 (tertiære aminer). R1, R2 og R3 er hydrokarbongrupper og kan være like eller forskjellige. I regel 24 er stoffgruppenavn på aminer beskrevet. Sekundære og tertiære aminer som har forskjellige hydrokarbongrupper bundet til N-atomet, kan betraktes som N-substituerte forbindelser av primære aminer. Den største gruppen bestemmer da sluttnavnet, mens den/de mindre gruppen blir oppgitt foran sluttnavnet.
Hvis et hydrokarbonmolekyl mangler ett eller flere H-atomer, oppstår forskjellige grupper som vi gir ulike endelser før navnet på hydrokarbonet. Se tabell 6. C-atomet der bindingen oppstår, skal ha plassiffer 1.
En multippelbinding er en dobbelt- eller trippelbinding mellom to C-atomer. Er det flere multippelbindinger i hydrokarbonmolekylet, skal den karbonkjeden vi nummerer, ha flest mulig multippelbindinger. En slik binding oppgis på vanlig måte med et plassiffer, og flere like bindinger med tallord som di, tri... Hvis vi kan velge hvilken ende vi starter med å nummerere, skal en dobbeltbinding få lavere plassiffer enn en trippelbinding.
Et salt av en karboksylsyre (R-COO- kation+) får navn etter kationet og syrens systematiske navn med endelsen -at i stedet for -syre. Mange engelske navn på syrer er tillatt brukt som utgangspunkt for anionnavnet. Se tabell 8. For salter av flerprotiske syrer oppgis kationene i alfabetisk rekkefølge.
Etter å ha studert regel 26 ser du at det ikke er helt enkelt å sette navn på hydrokarbongrupper. For en del vanlige hydrokarbongrupper har imidlertid IUPAC tillatt bruk av trivialnavn. Se tabell 7. De færreste trivialnavnene i tabell 7 er av typen melkesyre for hydroksypropansyre. De er i stedet halvsystematiske navn og brukes i kjemien.
Et anhydrid er tenkt dannet ved at H2O blir avgitt fra to -COOH grupper i samme eller forskjellige karboksylsyremolekyler. Anhydridet får norsk navn ved å legge til -anhydrid i syrenavnet (med eller uten endelsen -syre).
En ester av en karboksylsyre (R1-COO-R2) får navn som tilsvarende salt ved at navnet på R2 (en hydrokarbongruppe) erstatter kationnavnet i saltet. Se også regel 28 med tabell 8. For naturlig forekommende estere med ringstruktur benyttes ofte stoffgruppenavn.
Begrepet reduksjon og navnet på gassen oksygen forklares i et historisk perspektiv. (Tid 5:15)
Det handler om pH-målinger, pH-indikatorer og om noen sure og basiske dagligvarer. (Tid 7:28)
Hva er et rent stoff, en blanding, et kjemikalium og et produkt? Hvilken informasjon kan vi få ved å lese på etikettene og studere merkingen? (Tid: 5.50)
Vi ser hvordan sterke syrer og baser skal behandles i laboratoriet., (Tid 5:29)
Ozon er en form for oksygen der molekylene har formelen O3. Filmen viser ozonfremstilling i et laboratorium.
En enkel elektromagnet demonstreres, feltlinjene rundt en magnet blir vist på enkle måter og det blir laget elektrisk strøm ved hjelp av en spole og en magnet.
Egenskaper til de vanligste gassene nitrogen, oksygen, hydrogen og karbondioksid gjennomgås og demonstreres. (Tid 9:31)
Vi er vant med at is flyter. Men hva skjer om isbiten har større tetthet enn væsken vi putter den i? (Tid 2:51)
Vi ser enkle påvisningsreaksjoner på glukose, proteiner og stivelse i noen næringsmidler. Reagenser til å påvise slike næringsstoffer kan man vanligvis finne på et apotek. (Tid 2:59)
Vi ser noen store, vakre, dyrkete krystaller, og deretter blir salters egenskaper som ioneforbindelser demonstrert og drøftet. (Tid 6:24)