Nettsider med emneord «skolelab» - Side 7
Vi ser enkle påvisningsreaksjoner på glukose, proteiner og stivelse i noen næringsmidler. Reagenser til å påvise slike næringsstoffer kan man vanligvis finne på et apotek. (Tid 2:59)
Vi ser noen store, vakre, dyrkete krystaller, og deretter blir salters egenskaper som ioneforbindelser demonstrert og drøftet. (Tid 6:24)
Å lære elever om betingelsene for forbrenning og brann er en viktig del av naturfaget. Vi må ha noe som kan brenne, oksygen, og høy nok temperatur. Da brenner det. (Tid 9:03)
Vi ser på innhold, bruk og merking av en del hverdagskjemikalier slik de så ut i 1996. (Tid 3:06)
Vi ser bruk og behandling av en del gassbrennere, både for laboratoriet og i hverdagen. (Tid 5:51)
Den energien som avgis eller tas opp i en kjemisk reaksjon, kaller vi kjemisk energi.(Tid 2:29)
Ioneforbindelser (salter) vil være mer eller mindre løselig i vann. Hvis man har to løsninger av lett løselige ioneforbindelser og blander disse, kan man få en felling hvis de nye kombinasjonene av ioner i blandingen gir et tungt løselig salt. (Tid 0:40)
Seksjon for kjemididaktikk (også kjent som Skolelaboratoriet i kjemi), arbeider med spørsmål knyttet til kjemi som undervisningsfag. Hensikten er å fremskaffe kunnskaper om elevers/studenters kunnskaper og holdninger, utbytte og omfang av laboratoriearbeid, prøver og eksamener, læreres karaktersetting, læreplaner, læremidler, fjernundervisning og annen formidling av kjemi.
Et annet ord for et kjemisk stoff er et kjemikal. Ordet er foreslått av Språkrådet analogt a chemical på engelsk. Jeg er vant til å kalle det et kjemikalium, og ordet kjemikal har jeg aldri sett brukt av noen kjemiker.
Ordet kjemikalium brukes i samfunnet om kjemiske stoffer i tre betydninger:
KUN-undersøkelsen og den parallelle undersøkelsen i biologi, BUN, bygger begge på FUN-undersøkelsen i fysikk i 2000. Derved kan vi sammenligne resultater fra de tre naturfagene i videregående skole. I 2005 skal det utvikles nye læreplaner i kjemi, og i den sammenheng bør KUN-resultater gi nyttig informasjon både til læreplangruppen og til kommende lærebokforfattere.
Atommasse (tidligere kalt atomvekt på norsk) er definert som den gjennomsnittelige massen av de stabile isotopene av et grunnstoff som finnes i en prøve tatt fra naturen. Massen av en enkelt isotop kan bestemmes meget nøyaktig, men mengden av hver isotop varierer litt fra sted til sted i naturen. IUPAC har nå bestemt at denne variasjonen skal presenteres på en annen måte enn tidligere.