Spektakulære bilder fra kraftige utbrudd på Solen og en magisk utsikt til Solpolene er resultatet av Solar Orbiters nærkontakt med Solen i mars. Materialet forskerne skal i gang med beskrives som en skattekiste av bilder og innsikt. Universitetet i Oslo, med forskere fra hele verden, bidrar med sitt solmiljø.
Romfartøyet Solar Orbiter leverer: Nye strålende bilder av Sola. RoCS - Rosseland senter for solfysikk, ITA, står bak SPICE - et av instrumentene som gjør det mulig.
Hvis alt går etter planen vil teleskopet være i drift i slutten av juni. Slik vil Håkon Dahle, forsker ved Institutt for teoretisk astrofysikk, få bruke James Webb-teleskopet til forskning.
Endelig er det avgjort! NASA og RoCS - Rosseland senter for solfysikk skal jobbe med et nytt solprosjekt for å forstå jord-sol-miljøet bedre.
Alt du trenger å vite om teleskopet som kan «se» tilbake til da universet var ungt.
«The big bang» er den ledende teorien om hvordan verden har oppstått. Alternativet er at det alltid har eksistert, men det medfører rare paradokser.
Teleskopet som skal hjelpe oss å løse solens mysterier skal bygges på La Palma, Kanariøyene. Solfysikerne ved UiO jobber med oppgaven.
- Det er bare en helt bestemt tone som kommer. Hvorfor den blir der og er den samme over tid, krever jo en forklaring, sier professor Boris Gudiksen ved RoCS - Rosseland senter for solfysikk i et intervju med forskning.no.
Hvordan kunne universet, rett etter Big Bang, utvide seg raskere enn lysets hastighet? Dette strider vel mot Einsteins lover?
Syv solforskerne ved RoCS - Rosseland senter for solfysikk, UiO, får boltre seg i bladet Astronomi som er i salg nå. Her kan du lese om hvordan de forsker på Sola og hva som gjenstår å finne ut om stjernen vår.
Astrofysikere ved RoCS vil løse solens tre store gåter og til det trenger de en tungregnemaskin - som enda ikke er oppfunnet.
Observasjoner fra Planck-satellitten analyseres med revolusjonerende ny metode for å gi ny kunnskap om universets natur.
Astrofysikerne i et internasjonalt samarbeid avslører de fysiske mekanismene som styrer hvordan strålingen i det tidlige universet bølger.
Mens målingene av den kosmiske bakgrunnsstrålingen viser hvordan universet så ut 380 000 år etter Big Bang, kan gravitasjonsbølgene ta oss med helt tilbake til unnfangelsen av universet.
Romfartøyet Solar Orbiter har fanget tre av de fire stein planetene på video, på sin vei til solen. Doktorgradsstipendiat Aditi Bhatnagar ved RoCS, UiO forklarer hvordan det gikk til.
Romteleskopet Planck har samlet data om den kosmiske bakgrunnsstrålingen. Kosmologene ved ITA har brukt dataene til å utvikle metoder som kan gi svar på spørsmålet om hvordan universet oppsto, om mørk materie og om mørk energi.
Tre prisvinnere deler årets Nobelpris i fysikk for sitt arbeid med sorte hull, de mørkeste og mest eksotiske hemmelighetene i universet. Astrofysikere ved Institutt for teoretisk astrofysikk jubler.
I sommer tok romsonden Solar Orbiter de nærmeste bildene som er tatt av sola noen gang. Bildene skal hjelpe forskerne å forstå sola bedre. Professor Mats Carlsson ved RoCS – Rosseland senter for solfysikk, UiO, leder den norske forskningsgruppens arbeide med Solar Orbiter.
Andrew Fabian mottar Kavliprisen for hans forskning og iherdige arbeid for å løse mysteriet med hvordan svarte hull påvirker sine omkringliggende galakser, ifølge Det Norske Videnskaps-Akademi.
I dag er det 30 år siden Hubble åpnet øynene mot universet. Teleskopet har vist oss noen fantastiske astronomiske underverker.
10. februar skytes Solar Orbiter ut i verdensrommet. Med på ferden mot solen er programvare utviklet ved Institutt for teoretisk astrofysikk.
Det er funnet 4000 planeter utenfor vårt solsystem. Nå skal Norge gi navn til én av dem.
Ti år og mer enn 200 forskere måtte til for å lykkes med å ta et bilde av det ingen egentlig visste om fantes. Hvorfor har denne oppdagelsen stor verdi for menneskeheten?
De fleste har lært at første påskedag er første søndag etter første fullmåne etter vårjevndøgn. I 2019 er påskedagen 21. april. Hvordan stemmer det med regelen?
Hubbles lov blir Hubble-Lemaître-loven. Det har verdens 13 500 fagastronomer i over 100 land, medlemmer i den internasjonale astronomiske union IAU, bestemt gjennom en uravstemning, der 78% stemte for et navneskifte.