Vinnerne av Kavliprisen 2016

Kavliprisen i astrofysikk 2016 deles mellom forskerne bak oppdagelsen av gravitasjonsbølger. 

Årets Kavliprisvinnere i astrofysikk Ronald W. P. Drever, Kip Thorne og Rainer Weiss
Foto: Kavliprisen

Kavliprisen i astrofysikk går i år til Ronald W. P. Drever (California Institute of Technology, Glasgow University), Kip Thorne (California Institute of Technology) og Rainer Weiss (MIT) for deres bidrag i oppdagelsen av gravitasjonsbølger. Les begrunnelsen fra komiteen

Ingen overraskelse

Signalene som i fjor bekreftet eksistensen av gravitasjonsbølger, representerer et funn av en slik størrelse som hører til sjeldenhetene innen naturvitenskapene. Det var derfor ingen stor overraskelse at oppdagelsen ble belønnet med årets Kavlipris i astrofysikk.  

– Den ville gitt lave odds på forhånd. Jeg vil heller ikke bli veldig overrasket om oppdagelsen også blir belønnet med Nobelprisen i fysikk, spår forsker Håkon Dahle ved Institutt for teoretisk astrofysikk.

Ringvirkninger

Plottene viser signalene fra gravitasjonsbølger som ble plukket opp av LIGO-laboratoriet. 
Illustrasjon: Caltech/MIT/LIGO Lab

Eksistensen av gravitasjonsbølger ble forutsagt som en konsekvens av Einsteins generelle relativitetsteori. Tidligere har man imidlertid kun indirekte fått indikasjoner på at slike bølger faktisk finnes ved å studere endringene i banene til nøytronstjerner som kretser omkring hverandre. 

Signalene som ble plukket opp av LIGO-detektoren (Laser Interferometer Gravitational Wave Observatory) i september 2015, er altså en direkte måling på at gravitasjonsbølger finnes. Bølgene har sin opprinnelse i to svarte hull, og bekrefter dermed samtidig at svarte hull faktisk eksisterer. Og den nye innsikten stopper ikke der. 

– Oppdagelsen er som å åpne et nytt vindu mot universet. De største oppdagelsene fra målinger av gravitasjonsbølger vil antagelig være ting vi ikke en gang har forestilt oss eksistensen av, sier Dahle. 

Prestisjetung utmerkelse

LIGO-laboratoriet, hvor gravitasjonsbølgene ble detektert, er lokalisert i Livingston, Louisiana (USA). 
Foto: Caltech/MIT/LIGO Lab

Kavliprisen anerkjenner forskere som har gjort betydningsfulle fremskritt innen fagfeltene astrofysikk, nanovitenskap og nevrovitenskap

De tre Kavliprisene deles ut annethvert år av Det Norske Videnskapsakademi. De ble delt ut første gang i 2008, og årets utdeling er dermed den femte i rekken. 

På tross av Kavliprisens relativt unge alder, har den allerede etablert seg som en av de mest prestisjetunge utmerkelsene innen naturvitenskapene. I tillegg til Kavli-medaljen, utgjør prisepengene 1 million dollar (ca. 8,3 millioner NOK) for hver disiplin. 

Begrunnelsen for prisene

Kavlipris-medaljene

Det Norske Videnskaps-akademi oppnevner tre internasjonale priskomitéer etter anbefalinger fra akademier og vitenskapelige institutsjoner flere steder i verden. Det er én komité for hver pris som deles ut: én i astrofysikk, én i nanovitenskap og én i nevrovitenskap.

Priskomitéene vurderer de nominerte kandidatene i hvert sitt felt og leverer så sin anbefaling av vinnerne til styret i Det Norske Vitenskaps-akademi.

Professor Mats Carlsson fra Institutt for teoretisk astrofysikk (UiO) har ledet komiteen for astrofysikk-prisen siden utdelingen i 2014. 

Publisert 2. juni 2016 15:16 - Sist endret 10. juni 2016 10:39