Norsk forsker blant de første som får ta bilder med James Webb-teleskopet

Hvis alt går etter planen vil teleskopet være i drift i slutten av juni. Slik vil Håkon Dahle, forsker ved Institutt for teoretisk astrofysikk, få bruke James Webb-teleskopet til forskning.

Bildet til en man med briller som peker på et banner
Sjekk den fine buen: Håkon Dahle peker ut favorittgalaksen på et bilde han selv og tidligere kollega Emil Rivera-Thorsen har tatt med Hubble-teleskopet. Foto: Hilde Lynnebakken/UiO.

Håkon Dahle skal studere gamle galakser, i første omgang seks ulike, men det er særlig en som peker seg ut som favoritt. Den har til og med fått et eget, poetisk navn: The Sunburst Arc. Dahle kaller den Solstreifbuen på norsk. 

Lyset fra Solstreifbuen har brukt elleve milliarder år på å nå oss, så Dahle og kollegene studerer en eldgammel galakse, men slik den var i sin ungdom. Dahle forteller at forskerne håper å kunne se de aller første galaksene med James Webb. De første galaksene ble til mellom 100 og 200 millioner år etter ursmellet big bang.

– På grunn av universets utvidelse er både det synlige lyset og den ultrafiolette strålingen fra de eldste galaksene strukket helt over i det infrarøde området, forklarer Dahle.

Til forskjell fra Hubble-teleskopet som ser i synlig lys, skal James Webb se nettopp det infrarøde lyset og, dermed, vil også kunne se enda lenger tilbake i tid enn til Solstreif-buen.

– Mange lurer på om vi kan se de aller første stjernene også. Da må vi ha uhyre flaks og vi må ta gravitasjonslinser til hjelp, sier Dahle.

Les hele saken i Titan.uio.no

Les også:

 

Emneord: James Webb teleskopet, Ekstragalaktisk astronomi, astrofysikk, Rombaserte observasjoner
Publisert 1. mars 2022 14:16 - Sist endret 1. mars 2022 14:24