STEREO ser solens bakside

Fredag 23. januar annonserte forskere ved NASA en stor fremtidig begivenhet innenfor solfysikken, nemlig tidspunktet for når vi vil kunne observere hele solens overflate samtidig, både baksiden og forsiden. Dette blir mulig ved hjelp av de to STEREO-satelittene som er på vei inn i baner hvor de kan observere hver sin side av solen.

Den ene STEREO-satelitten i bane rundt solen, slik en kunstner ser det for seg. Illustrasjon: NASA

6. februar 2011 vil de to STEREO-satelittene være 180 grader fra hverandre. For første gang i historien vil vi da kunne observere hele solen samtidig. STEREO-satelittene følger banen til jorden rundt solen. Den ene satelitten (STEREO-A, "Ahead") ligger foran jorden, mens den andre ligger bak (STEREO-B, "Behind"). Satelittene ble skutt opp 25. oktober 2006, og ble de første satelittene i historien som utnyttet Månens gravitasjon til å bli slynget ut i sine respektive baner.

STEREO-satelittene er noen av de mest sofistikerte rombaserte sol-observatoriene til NASA så langt. De har utstyr ombord som gjør at de kan måle hastigheten, retningen og sammensetningen til solvinden. I tillegg kan de ta imot radiostråling fra eksplosjoner og sjokkbølger i Solens atmosfære, ta bilder av solens overflate, og av solens korona (ytre atmosfære).

Siden 2006 har satelittene reist stadig lengre vekk fra hverandre. I 2011 vil de ha reist så langt fra hverandre langs jordbanen, at de står direkte overfor hverandre med solen i midten. Per idag har de en avstand fra hverandre som gjør at de kan observere over 270 (lengde-)grader på solen, noe som tilsvarer 3/4 av solens overflate. STEREO-B har dermed et tre-dagers forsprang foran observasjoner fra jorden. Forskerne gleder seg nå til å se solens "mørke side". (Dette er bare en liten solfysikk-spøk. Solen er selvfølgelig ikke mørk på baksiden).

Beliggenheten til de to STEREO-satelittene (rød og grønn) i forhold til jorden (blå) og Solen (oransje).
Illustrasjon: NASA/STEREO

Sol-værmelding

En av de store fordelene med å se solens bakside, er at det vil bli lettere å forutse hvordan solen kommer til å påvirke oss her på jorden. Solen roterer rundt sin egen akse, med en rotasjonshastighet på 25 dager, sånn at vi vil kunne se hele Solens overflate i løpet av en måned. Men Solen er en aktiv stjerne, og det er mye som kan skje i løpet av bare noen få dager. Solflekker kan oppstå, eksplodere og utvikle seg, koronahull kan oppstå og forsvinne, og magnetiske filamenter kan bli strukket til de ryker og slenger varm gass utover i solsystemet.

Ved å se hele Solen vil vi kunne overvåke denne type aktivitet før de blir synlig for oss. Disse fenomenene påvirker oss her på jorden fordi de påvirker solvinden. Solvinden er en "vind" av ladde partikler som strømmer ut fra Solen og utover i solsystemet. Når denne vinden treffer jordens atmosfære kan det oppstå flotte polarlys (nordlys på den nordlige himmelhalvkule). Men solvinden kan også skade satelitter og astronauter i bane rundt jorden, som ikke er beskyttet av jordens magnetfelt som vi her nede på jordoverflaten er. Sterke utbrudd på Solen har også klart å slå ut strømnett tidligere. Værmeldinger av solvinden er derfor nyttig for at man skal kunne ta de forholdsregler som er mulig før et stort utbrudd når oss.

Ønsker hjelp fra amatørastronomer

Data fra STEREO-satelittene lastes ned via Deep Space Network, et internasjonalt nettverk av blant annet radioantenner. Fordi dette nettverket er så populært, får man bare brukt det til å laste ned STEREO-data tre timer i døgnet. Det er nok tid til å laste ned alt av data fra de to satelittene fra det foregående døgnet, men det gjør at det blir en ekstra forsinkelse før dataene kommer frem. NASA har lyst til å kunne ta imot data døgnet rundt, og har derfor startet et "mini-Deep Space Network". For å kunne være med må man ha et radioteleskop på minst 10 meter i diameter og en passende radiomottaker. Dataoverføringen er langsom, 500 bits per sekund, slik at det tar 3 til 5 minutter å overføre ett helt bilde. Hittil har NASA samlet radioteleskoper fra Storbritannia, Frankrike og Japan, men de vil gjerne ha flere hjelpere.

By Silje Bjølseth
Published Aug. 13, 2012 4:05 PM - Last modified Oct. 11, 2016 2:12 PM