Sjur Refsdal 1935-2009

Den internasjonale pioneren for det i dag meget viktige og store fagfeltet gravitasjonslinsing, professor Sjur Refsdal, døde i Oslo torsdag 29. januar 2009, 73 år gammel. På tross av at han det meste av sin karriere arbeidet i utlandet, beholdt han hele tiden tett kontakt med Institutt for teoretisk astrofysikk ved Universitetet i Oslo, og etter at han gikk av med pensjon i 2001 flyttet han til Oslo og hadde sin arbeidsplass hos oss som professor emeritus.

Prof. Refsdal etter å ha mottat H.M. Kongens fortjenestemedalje i gull. Foto: Universitetet i Oslo

Sjur ble født i Oslo 30. desember 1935. Han ble cand. real. fra Fysisk institutt, Universitetet i Oslo, i 1962. Etter et forskningsopphold ved NORDITA 1962 – 1963 var han universitetsstipendiat ved Institutt for teoretisk astrofysikk 1963 – 1966. Fra 1967 til 1970 var han Associate Professor ved University of Nebraska. Han forsvarte sin dr. philos. grad ved Universitetet i Oslo i 1970, samtidig som han fikk Universitetet i Hamburg som sin arbeidsplass, fra 1970 til 1972 som gjesteprofessor, fra 1972 som fast professor. Han ble værende som en av de ledende skikkelser ved astronomiinstituttet ved Universitetet i Hamburg, Hamburger Sternwarte, til han gikk av med pensjon i 2001.

Selv om han arbeidet i Hamburg, behold han hele tiden en tett kontakt med Institutt for teoretisk astrofysikk. Han samarbeidet tett med forskere hos oss, spesielt Rolf Stabell, og veiledet flere studenter. Fra 1991 til 2001 var han professor II hos oss, og da han gikk av med pensjon i 2001 flyttet han til Oslo og hadde sin arbeidsplass som professor emeritus hos oss. Dessverre ble han rammet av en uhelbredelig og progressiv nervesykdom som fra våren 2007 gjorde det umulig for ham å komme til instituttet, og som etter hvert gjorde ham til pleiepasient, men som ikke tok fra ham hans åndskraft. Det var en stor glede for instituttet, og jeg tror også for Sjur, at han var i stand til å være til stede ved doktordisputasen til hans siste doktorgradsstudent i Oslo, Stein Vidar Hagfors Haugan, i juni i fjor. Sjur var medlem av Det Norske Videnskabs-Akademi, og i året 1997/1998 ledet han sammen med Rolf Stabell et forskningsprogram om gravitasjonslinser og kosmologi ved Senter for Grunnforskning ved Det Norske Videnskaps-Akademi. I 2001 fikk Sjur Fridtjof Nansens belønning for fremragende forskning og i 2005 ble han tildelt Kongens Fortjenestemedalje i gull.

Fra 1964 til 1970 skrev Sjur seks klassiske vitenskapelige artikler som på mange måter har lagt grunnlaget for et i dag meget stort felt innen astrofysikk, gravitasjonslinsing. Da han skrev dem var han langt forut for sin tid, og disse artiklene ble svært lite sitert. Etter at den første gravitasjonslinsen ble oppdaget i 1979 vakte Sjurs tidlige publikasjoner stor oppmerksomhet, da de la hele det teoretiske grunnlaget for å bruke gravitasjonslinser som et astrofysisk redskap. Alt i 1964 viste han hvordan linseeffekten kan brukes både til å måle universets ekspansjonsrate (Hubble-konstanten) og massen av galakser. Bruk av gravitasjonslinsing til å måle Hubble-konstanten kalles Refsdals metode, og er i dag svært viktig. I tillegg til arbeidene med gravitasjonslinsing, gjorde han også på midten av 1960-tallet, sammen med en gruppe stipendiater ved Institutt for teoretisk astrofysikk, numeriske studier av utviklingen til kosmologiske modeller med kosmologisk konstant, noe som virkelig var pionerstudier. Fra slutten av 1960-tallet kom Sjur også inn i arbeid med modeller for stjerners indre og deres utvikling, og ledet en større gruppe innen dette fagfeltet i Hamburg, også innen dette samarbeidet han med kolleger i Oslo. Hans arbeider om sene stadier av stjerneutvikling er meget hyppig siterte. Allikevel er det først og fremst for hans arbeider innen gravitasjonslinser han vil bli husket internasjonalt. Da den første gravitasjonslinsen ble oppdaget i 1979, var Sjur meget raskt tilbake til å arbeide videre med teorien deres. Samme år publiserte han i Nature sammen med doktorgradsstudenten Kyongae Chang et banebrytende arbeid som viste den såkalte mikrolinseeffekten, hvordan enkeltstjerner (eller planeter) i en gravitasjonslinse (for eksempel galakse eller galaksehop) kan bryte opp bildet i mange mikrobilder og være årsak til hurtige intensitetsvariasjoner. Dette kan brukes til alt fra å oppdage planeter rundt andre stjerner til å studere finstrukturen i kvasarer. Etter at den første mikrolinsen ble oppdaget i 1989 har dette blitt et meget viktig forskningsområde.

Sjur ble enkemann da hans hustru Gunthara døde i 1996. Han etterlater en søster og en bror, og to sønner, Thomas og Gunnar. Våre tanker går til dem og til hans venninne de senere årene, Kari-Lise. Sjur hadde en rekke venner i Norge også utenom astrofysikken, særlig fra hans interesser fjellvandring og sjakk. Ved Institutt for teoretisk astrofysikk vil vi huske Sjur ikke bare fordi han var Norges internasjonalt mest siterte astrofysiker, men også for hans vennlige, hjelpsomme og beskjedne personlighet. Han minnet oss dessuten ofte om vitsetegningenes distré professor. Han vil bli dypt savnet!

By Per Lilje
Published Aug. 13, 2012 3:50 PM - Last modified Aug. 22, 2012 9:12 AM