Det hittil mest detaljerte kartet over det lokale univers

Astronomer fra Australia, Storbritannia og USA har nettopp ferdigstilt den mest detaljerte kartleggingen av det lokale universet. Dette vil avsløre ikke bare hvor galaksene befinner seg, men også hvor de er på vei, hvor fort, og hvorfor.

Et kart over hvordan omkring 100 000 galakser i vårt nærliggende univers klumper seg sammen. Hver galakse er en prikk, og galaksen vi lever på er i sentrum av diagrammet. (Større versjon) Ill.: Dr Chris Fluke, Centre for Astrophysics and Supercomputing, Swinburne University of Technology.

Resultatene av kartleggingen, kalt Six-Degree Field Galaxy Survey (6dFGS), ble presentert 1. april på en internasjonal samling i Malaysia av professor Matthew Colless, direktøren for Anglo-Australian Observatory (AAO). Observasjonene ble gjort med 1.2-meters-teleskopet UK Schmidt Telescope, som styres av Siding Spring-observatoriet i New South Wales, Australia. Området som er dekket er både bredere og mindre dyptgående enn tidligere studier av samme type, og har samlet posisjonene til mer enn 110 000 galakser over mer enn 80 % av himmelen på den sørlige halvkule, ut til omtrent 2 milliarder lysår fra Jorden.

Kombinerer målinger av lys og tyngdekraft

Gigantiske superhoper er ansamlinger av flere galaksehoper, og er blant de største strukturene i universet. Superhopene inneholder enorme konsentrasjoner av masse, men de kan ikke bli målt nøyaktig ved kun å se på lyset fra dem: Det utsendte lyset fra galaksene blir i stor grad skjult og spredt av de store mengdene materie og gass som er tilstede i og mellom dem. Det som derimot ikke kan skjules, er gravitasjonen.

1.2-meters-teleskopet UK Schmidt Telescope, ved Siding Spring Observatory i Australia.
Foto: Shaun Amy

Galakser trekker på hverandre på grunn av tyngdekreftene mellom dem. Ved å måle bevegelsen til galaksene, kan forskerne kartlegge gravitasjonskreftene som råder i det lokale univers. Dermed kan man også finne ut hvordan materien er fordelt – både den lysende og den mørke materien. Den kombinerte kartleggingen av både rødforskyvning og hastighet, med dynamiske målinger av galaksenes masse og bevegelser på stor skala, bidrar med enda mer nøyaktige bestemmelser av de ulike parametrene man opererer med i kosmologien.

Det at forskerne har valgt å observere på bølgelengder tilsvarende nær infrarødt lys, gir den fordelen at den følger de eldre populasjonene av stjerner som galaksene domineres av. Dessuten får vi mindre spredning og absorbering av lys på grunn av gass og støv på denne bøgelengden.

Store strukturer og store bevegelser

Kartleggingen viser trådlignende formasjoner og ansamlinger av nærliggende galakser på stor skala, i bedre detalj enn noen gang tidligere. Den har også avslørt over 500 flere “tomrom” (voids) – store områder i rommet som ikke inneholder noen galakser.

Det spesielle med denne kartleggingen er at den vil la forskerne nøste opp de to årsakene til galaksenes bevegelse. Galaksene blir ikke bare påvirket av hverandres gravitasjonskrefter, men de følger også universets utvidelse. Forskerne på prosjektet vil skille disse to hastighets-komponentene for ca. 10 % av galaksene som er kartlagt: Den komponenten som kommer av universets utvidelse, og den som representerer den individuelle bevegelsen til en galakse.

 

By Kristin C. Carlsson
Published Aug. 14, 2012 11:07 AM - Last modified June 26, 2014 4:24 PM