Kepler har sett sine første stjerner

NASAs Kepler-ekspedisjon har mottatt sine første bilder av stjernehimmelen, hvor den snart vil begynne å jakte på jordlignende planeter. De nye “first light”-bildene viser det utsnittet på himmelen som er Keplers mål for observasjonene: et enormt stjernefelt i Cygnus/Lyra-regionen av Melkeveien. På ett av disse bildene ser vi hele det fulle synsfeltet, en ren diamantgruve med millioner av stjerner.

Dette bildet fra Kepler viser teleskopets fulle synsfelt – et storstilt, stjernerikt område på himmelen i konstellasjonene Cygnus og Lyra. Hele bildet inneholder 4.5 millioner stjerner. (Full versjon i høy oppløsning) Foto: NASA/Ames/JPL-Caltech

Størrelsen på utsnittet er 100 kvadrat-grader, og tilsvarer to utgaver av selve vognen i stjernebildet Karlsvognen plassert side om side. Antallet stjerner i dette området som Kepler har fanget opp er estimert å være hele 4.5 millioner, og mer enn 100 000 av dem ble plukket ut til å være kandidater til å jakte på jordlignende planeter. To andre bilder fra observasjonsfeltet (se figur nedenfor) fokuserer kun på en tusendel av det totale området på himmelen. Det ene har zoomet inn på en stjernehop ved navn NGC 6791, som befinner seg 13 000 lysår fra jorden. Det andre tar for seg et område som inneholder stjernen TrES-2, med en Jupiter-lignende planet i bane rundt seg, som var kjent fra før.

Vil oppdage hundrevis av nye planeter

Diagram som viser to utsnitt av Keplers observasjonsfelt. Til venstre er det ringet rundt stjernen TrES-2, hvor en Jupiter-lignende planet går i bane. Til høyre vises stjernetåken NGC 6791. (Større versjon)
Ill.: NASA

Romsonden skal bruke de neste tre og et halvt år på å undersøke de 100 000 forhåndsvalgte stjernene. Med Kepler i bane rundt jorden forventer astronomene å oppdage hundrevis av nye planeter utenfor solsystemet. Det er forventet at det vil bli funnet planeter i alle varianter; fra store gassplaneter langt større en Jupiter, til steinplaneter på størrelse med vår egen jord. Kepler er det første observatoriet som vil være i stand til å finne kloder som ligner jorden, og som går i bane rundt stjernen sin i en avstand der temperaturen er akkurat passe for at det skal eksistere mulige sjøer og hav med vann.

For å finne disse planetene, vil Kepler stirre på denne ene flekken på himmelen hele sin levetid. Den vil da se etter periodiske fall i styrken på lyset fra stjernene. Dette er forårsaket av at planeten delvis blokkerer stjernen sin når den går i bane rundt den. Selve kameraet, med sine 95 megapiksler, er det største som noen gang er skutt opp i rommet, og kan detektere bittesmå forandringer i lyset fra en stjerne – så lite som 0.02 promille i forskjell i lysstyrke ved planetformørkelsene.

Kunstnerisk fremstilling av Kepler som skuer ut mot stjernene.
Ill.: NASA

For å oppnå det presisjonsnivået som trengs for å oppdage planeter så små som jorden, blir Keplers bilder med overlegg gjort litt uskarpe. Dette for å gjøre antallet overeksponerte stjerner så lite som mulig. Slik overmetning forekommer når de mest lyssterke stjernene overbelaster enkelte piksler i en detektor, noe som gjør at signalet fra disse bildepunktene flyter over i nabo-piksler.

Jakten kan starte

Forskere og ingeniører vil tilbringe de neste ukene på å kalibrere selve lysmåleren (fotometeret), Keplers vitenskapelige instrument. De skal også justere teleskopets posisjonering for å oppnå best mulig fokus. Så snart dette er unnagjort, kan planetjakten begynne for alvor.

Satellitten er oppkalt etter den tyske astronomen Johannes Kepler (1571-1630), som er mest kjent for å ha beskrevet planetenes bevegelser i solsystemet ved hjelp av tre lover (Keplers lover). Innen Kepler ble skutt opp i rommet var det allerede funnet godt over 300 eksoplaneter.

By Kristin C. Carlsson
Published Aug. 14, 2012 11:13 AM - Last modified Aug. 22, 2012 9:33 AM