To av de mest ambisiøse romprosjektene som noen gang er blitt skutt opp samtidig for å undersøke universets kaldeste, eldste og mørkeste hemmeligheter, ble med suksess satt igang igår ettermiddag. Oppå hverandre, inne i toppen på en Ariane 5-bærerakett, satt den europeiske romorganisasjonen ESAs nye, sofistikerte instrumenter: Det massive infrarødt-teleskopet Herschel, og bakgrunnsstrålings-kartleggeren Planck.
Alt går etter planen
Nesten 26 minutter etter oppskytningen, og med et par minutters mellomrom, ble hver av satellittene separat sluppet løs og sendt inn i hver sin bane mot et punkt i rommet kalt det andre Lagrange-punktet (L2), som befinner seg 1,5 millioner kilometer fra jorda i motsatt retning fra solen. På dette spesielle stedet skaper den kombinerte gravitasjonskraften fra jorden og solen et stabilt punkt, og det som befinner seg i L2 beveger seg like fort rundt solen som det jorden gjør. Herschel, den øvre passasjeren i raketten, ble separert først kl. 15:38 ved en høyde på ca. 1150 km over Afrikas østkyst. Ett og et halvt minutt senere ble støttestrukturen, kalt Sylda, separert fra Planck. Planck selv ble separert kort tid etter, kl. 15:40, ved en høyde på 1700 km.
Animasjon av Herschels separasjonstrinn (animasjon av ESA/AOES Medialab):
Klokken 15:49 igår, litt under 40 minutter etter avgang, sendte Herschel og Planck sine første radiosignaler til jorden, og bekreftet at de suksessfullt hadde blitt separert fra bæreraketten og at begge er i live.
Om ca. to måneder vil de to satellittene begynne sine vitenskapelige observasjoner fra to separate baner rundt L2. Herschel vil da kunne pekes mot utvalgte objekter på himmelen og motta stråling fra dem i det fjerne infrarøde spekteret. Planck vil begynne sin kontinuerlige kartlegging av den kosmiske bakgrunnsstrålingen, ved å rotere én gang i minuttet, slik at hele himmelen sveipes i løpet av seks måneder.
Animasjon av Plancks separasjonstrinn:
Norske astronomer tungt involvert i Planck
Ti forskere ved Institutt for teoretisk astrofysikk på Universitetet i Oslo skal jobbe med forskning på data fra Plancksatellitten; tre faste vitenskapelige ansatte sammen med doktorgradsstudenter og postdoc-er. Instituttet har vært tungt involvert med dette prosjektet i 11 år, da de har deltatt i utviklingen av lavfrekvens-instrumentet på satellitten.
Planck er designet for å kartlegge ørsmå fluktuasjoner (variasjoner) i den fossile strålingen etterlatt av det første lyset i universet, utstrålt kort tid etter big bang. Planck vil ha en følsomhet som er på grensen til det som er fysisk mulig å oppnå gjennom eksperimenter, og ved å studere disse fluktuasjonene i bakgrunnsstrålingen kan man finne ut om universets bestanddeler, slik som mørk energi og mørk materie. Kosmologene ved ITA er bl. a. interessert i å lete etter tegn på det som kalles anisotropier i universet, dvs. om universet har en foretrukket retning, og ikke ser likt ut i alle retninger man observerer.
Illustrasjon av hvordan Planck vil bevege seg vekk fra jorden og ende opp i bane rundt det andre Lagrange-punktet.
Ill.: ESA (Image by C. Carreau)
De norske forskerne vil være del av en liten gruppe som frem til 2013 får eksklusiv tilgang til Planck-dataene. Inntil da har de skrevet under på at ingen informasjon om de enkeltes forskning skal frigis. Ikke bare er dette av hensyn til den knivskarpe internasjonale konkurransen blant forskerne, men også for å sørge for at forskningsresultatene får god tid på seg til å bli nøye gjennomgått, slik at man kan unngå forhastede resultater med mulige feilkilder, og dermed et hundretalls påfølgende artikler som må forkastes.
Denne dobbelt-oppskytningen er altså kronen på verket etter ca 20 års hardt arbeid utført av forskere, ingeniører, byggefirmaer og ansatte ved ESA. Herschel og Planck er de mest kompliserte vitenskapelige satellitter noensinne bygget i Europa, og har involvert mer enn 100 kontraktører fra 15 europeiske land, samt USA.