Hvordan blir den kommende solaktiviteten?

Aktiviteten på Solen – antall og styrken på smell, flekker og andre fenomener – varierer med en periode på omkring 11 år. I tre år har det nesten ikke vært flekker på Solen, men nå ser aktiviteten ut til å våkne, og nye prognoser forteller hva vi kan forvente.

Kraftig eksplosjon i desember 2006. Siden den gang har det vært temmelig stille på Solen. (Større versjon) Foto: NOAA GOES-13/NASA

En internasjonal gruppe med eksperter har utarbeidet en revidert prognose for den kommende solsyklusen – solsyklus 24. Den forventes å få et maksimum i mai 2013 som ligger godt under kraften til et middels maksimum.

Slappeste maksimum ventes

Solflekker er magnetiske områder på Solen som er et par tusen grader kjøligere enn resten av soloverflaten. Magnetfeltet i flekkene kan forårsake eksplosjoner og fenomener som kan påvirke elektrisitet og strømforsyning, og gi kraftig nordlys her på Jorden et par dager senere.

Mengden og størrelsen på solflekkene karakteriseres ved hjelp av de såkalte solflekktallet. Under maksimum 23 i begynnelsen av dette tiåret vare solflekktallet helt oppe i 150–175. I den kommende syklusen ventes maksimum å ligge rundt 90. Det vil i tilfellet være det slappeste maksimum siden 1928, da solflekktallet kulminerte på 78.

Solflekktallet de siste årene og prognosen for den kommende syklusen (syklus 24).
Illustrasjon: NOAA/Space Weather Prediction Center

Men selv med et lavt solflekktall kan svært kraftige eksplosjoner og utbrudd forekomme. Den beryktede geomagnetiske stormen i 1859 fant sted under en solsyklus med omtrent samme styrke som den som ventes i 2013.

Kritiske konsekvenser av solsmell

Midlet soltall for de siste fire hundre årene viser regelmessige sykluser med varierende styrke (pilen viser 1928-maksimumet, som prognosene sier at vi får gjentagelse av i 2013) og en periode helt uten flekker (Maunder minimum). (Større versjon)
Illustrasjon: NASA/MSFC

1859-stormen har blitt kjent som Carrington-hendelsen etter astronom Richard Carrington, som var vitne til det ekstreme solsmellet som slynget ut en sky med superhet gass. Under et døgn senere nådde denne Jorden, og satte opp kraftige elektriske strømmer i telegrafkabler, satte telegrafkontorer i brann og forårsaket nordlys som var kraftige nok til at folk kunne lese aviser i det røde og grønne lyset.

En tilsvarende storm i dag kunne vært katastrofal, og ødelagt store deler av satellittflåten og strømnettene på høye breddegrader. Det er estimert av reparasjonene av infrastruktur ville ta 4–10 år.

Varsling av solaktivitet er meget vanskelig, og varslene som kom i 2007 viste seg å være feil. I stedet for å tilta, har aktiviteten siden den gang vært nærmest totalt fraværende, og vi må tilbake til 1913 for å finne en like stille sol. Men de siste månedene har det endelig begynt å dukke opp tegn på kommende aktivitet.

Denne enslige solflekken, døpt 1019, dukket opp 31. mai. Animasjonen følger flekkens utvikling over to dager.
Animasjon: SOHO

 

By Knut Jørgen Røed Ødegaard
Published Aug. 20, 2012 12:07 PM - Last modified Oct. 11, 2016 2:11 PM