NASA velger satellitt med deltagelse fra Institutt for teoretisk astrofysikk

Den 19. juni annonserte NASA at de hadde valgt ut to forskningssatellitter i det såkalte SMEX-programmet. Disse to skal skytes opp innen 2015. Den ene av de to satellittene, IRIS (Interface Region Imaging Spectrograph), har stor deltagelse fra Institutt for teoretisk astrofysikk ved Universitetet i Oslo.

Simulering av solens kromosfære og korona. Temperatur vises med en fargeskala fra rødt (6000 grader) til blått (100.000 grader) og gjennomsiktig i koronaen (over 100.000 grader). Magnetiske feltlinjer i rødt. (Større versjon) Illustrasjon: M. Carlsson og V. Hansteen/ITA

IRIS vil benytte et solteleskop og en spektrograf for å utforske solas kromosfære. Kromosfæren er et lag av solatmosfæren som er svært viktig for å forstå hvordan energi transporteres ut i solens korona og i solvinden. Forståelsen av solens kromosfære er også viktig for å forstå andre stjerner. Nyere forskning, spesielt gjort ved Institutt for teoretisk astrofysikk, har vist at kromosfæren er mye mer dynamisk og strukturert enn man tidligere har trodd. IRIS' unike instrumenter vil, sammen med den mest moderne tredimensjonale modellering, utforske dette dynamiske området i detalj.

Professorene Mats Carlsson og Viggo Hansteen ved Institutt for teoretisk astrofysikk er blant 9 forskere fra andre land enn USA som har blitt invitert til å delta i IRIS som Co-Investigators. Det har de blitt på grunn deres spesielle ekspertise i tredimensjonale simuleringer av solatmosfæren og kunnskap om kromosfæren, ekspertise og kunnskap som var viktig i søknadsfasen. Alle eksemplene på numeriske simuleringer i søknaden stammer fra gruppen i Oslo, og de er beregnet ved hjelp av de nasjonale tungregneressursene NOTUR. Denne kompetansen er av avgjørende betydning for at IRIS skal bli en suksess.

Carlsson og Hansteen vil lede et team fra Institutt for teoretisk astrofysikk som vil benytte dataene fra IRIS til å forstå kromosfæren, spesielt gjennom numerisk modellering. Norge vil også bidra til IRIS ved at Kongsberg Satellite Services AS’ bakkestasjon på Svalbard vil brukes til å lese ned data fra satellitten. Dette er svært viktig for at IRIS skal kunne gi et fullt vitenskapelig utbytte.


Animasjon: Fingre av “kjølig” plasma, med temperaturer på 10.000 K, strekker seg flere tusen kilometer, langs solens magnetiske feltlinjer, inn i den mye varmere koronaen som holder en temperatur på en million grader eller mer. Nye observasjoner med den japanske forskningssatellitten Hinode viser at disse strukturene svaier fram og tilbake. Vi har kombinert disse observasjonene med høyoppløselige numeriske modeller og vist at svaiingen skyldes Alfvénbølger, enn videre at bølgene bærer nok energi til å akselerere solvinden. Resultatene er publisert i det amerikanske tidsskriftet Science.

By Per Lilje
Published Aug. 21, 2012 8:57 AM - Last modified Aug. 22, 2012 9:48 AM