Mats Carlsson tek imot UiOs forskingspris

På UiOs årsfest 31. august vart prisane for forsking, læringsmiljø, formidling i år og innovasjon delt ut i ein seremoni i Universitetsaulaen.

Mats Carlsson tar imot UiOs forskningspris under en seremoni i Universitetets aula 31. august 2012. Prorektor Inga Bostad delte ut prisen. Bilde: P. Lilje.

Kvart år deler universitetetsstyret ut prisar til personar eller miljø som har utmerkt seg spesielt innanfor desse fire kategoriane. Den eller dei som forskingsprisen blir gitt til må ha utmerkt seg ved framifrå forsking, vera leiande på sitt fagfelt i Noreg og vel anerkjent av leiande utanlandske fagmiljø.

Leiar for toppforskingsmiljø

Mats Carlsson kjem opphavleg frå Sverige men har budd Noreg sidan midten av 80-talet. Frå 1987 har han vore tilsett ved Institutt for teoretisk astrofysikk, først som post doc, deretter i fast stilling og frå 1993 som professor. No er han leiar for solforskingsgruppa ved instituttet, som er eit av toppforskingsmiljøa ved det Matematisk-naturvitskaplege fakultetet.

Professor Mats Carlsson
Professor ved Institutt for teoretisk astrofysikk Mats Carlsson. Bilete: Rob Rutten (2009).

Fargesfæren

No har Carlsson motteke eit diplom, eit kunstverk og 250 000 kroner. Pengane vil inngå i eit fagleg prosjekt som har som mål å få ei gjennomgåande forståing av den delen av Solens atmosfære som blir kalla kromosfæren. Kromosfæren er den midtre delen av Solens atmosfære, han ligg mellom fotosfæren(nærast overflata) og koronaen (lengst ute). Kromosfæren er nokre få tusen km tjukk, så han er eit ganske tynt lag i forhold til millionane til koronaen av km. Under ei total solformørking kan ein sjå kromosfæren som eit raudt lag utanfor solskiva. Det er denne raudfargen som har gitt opphav til namnet kromosfære (= «farga sfære»).

Observasjonar

For å få prøva å oppnå ei gjennomgripande forståing av koronaen vil Carlssons forskingsgruppe bruka data frå satellitten IRIS (Interface Region Imaging Spectrograph) som etter planen vil bli skote opp i første kvartal 2013. Dei vil også bruka observasjonar frå allereie operative romobservatorium som Hinode og SDO (Solar Dynamics Observatory), data frå det bakkebaserte svenske solobservatoriet SST på La Palma (Kanariøyane), og dessutan numeriske simuleringar.

Solformørkelse
Kromosfæren er synleg som eit raudt lag under ei total solformørking. Bilete: Luc Viatour (1999).
Publisert 3. sep. 2012 13:30 - Sist endret 14. feb. 2023 23:50