Planck har brent opp alt drivstoffet sitt, og onsdag 23. oktober ble satellitten slått av for godt. Den vitenskapelige arven som Planck etterlater seg, vil derimot leve videre.
Natt til fredag 28. juni ble romfartøyet IRIS sendt opp i verdensrommet. Forskerne forteller at observasjonene fra IRIS vil fylle et tomrom i vår kunnskap om solatmosfæren.
Mellom soloverflaten og den ytre, varme solatmosfæren ligger kromosfæren og transisjonslaget - et manglende mellomledd i forståelsen av atmosfæren til vår egen stjerne. Med den nye satellitten IRIS håper forskerne å få en ny forståelse av hvordan de ytre lagene av Solen mates med masse og energi. Solforskere fra Institutt for teoretisk astrofysikk ved Universitetet i Oslo er viktige bidragsytere til prosjektet.
På bilder av solranden med svært høy oppløsning kan man se lange gasstråler som skytes opp i de øvre lagene av Solens atmosfære. Forskere har nå funnet ut hvordan strålene ser ut når man ser rett på selve solskiven.
Noe av det Albert Einstein er mest kjent for er hans relativitetsteori, som har blitt bekreftet gang på gang gjennom snart hundre år. Men det betyr ikke at forskere slutter å teste den. Nå arbeider to UiO-forskere med å gjøre det lettere å bekrefte alternative teorier
Nye observasjoner av bakgrunnsstrålingen setter spørsmåltegn ved kosmologenes standardmodell.
Bølger i mikrobølgestrålingen fra det tidlige universet kan fortelle oss om universets ingredienser og historie. Når de første kosmologiresultatene fra Planck-satellitten legges fram 21. mars vil de basere seg på ekstremt nøyaktige målinger av disse eldgamle mikrobølgene. Hva kan vi forvente å lære av Planck-resultatene som vi ikke visste fra før?
Torsdag 21 mars vil observasjoner fra Planck-satellitten offentliggjøres. Her kan du lese om bakgrunnshistorien og lære mer om hvorfor astronomer verden over venter i spenning på Planck.