Solsystemet

Solsystemet består av solen og de himmellegemene som er gravitasjonelt bundet til den, som for eksempel planetene og asteroidene. Utforskningen av solsystemet startet for alvor da det ble mulig å sende satellitter og sonder ut i rommet, som kunne observere mange flere detaljer av nabolaget vårt enn det er mulig å få til fra jordoverflaten. Ved å utforske solsystemet kan forskerne blant annet få hjelp til å finne svar på de store spørsmålene som hvordan livet oppstod på jorden og om det finnes liv andre steder i universet. Ved å forstå hvordan solsystemet har blitt til, vil forskerne lettere kunne finne ut om det er vanlig at planetsystemer oppstår rundt stjerner. Og jo vanligere planetsystemer er, dess større er sjansen for at det kan finnes liv på andre planeter også.

Bildemontasje: NASA/JPL

Hvordan oppstod solsystemet?

Teoriene om hvordan solsystemet har oppstått og utviklet seg, blir stadig vekk endret på. Da man på midten av 1990-tallet begynte å oppdage planeter rundt andre stjerner, fant man ut at mange av disse var store Jupiter-lignende gassplaneter som gikk i baner veldig nærme stjernen sin. Tidligere hadde man trodd at dette ikke var mulig, siden gassplanetene i vårt solsystem ligger langt ute. Teoriene måtte dermed skrives om.

StjernetåkeOrion-tåken er en tåke hvor nye stjerner dannes.
Foto: NASA,ESA, M. Robberto (Space Telescope Science Institute/ESA) og Hubble Space Telescope Orion Treasury Project Team

Stjerner oppstår i store ansamlinger av gass og støv. Gassen og støvet vil samle seg sammen i stadig større klumper som trekkes sammen av gravitasjonskreftene. Når denne protostjernen har oppnådd en viss masse (0,08 ganger solens masse) for at kjernefusjonering skal starte i stjernens indre. Rundt den nyfødte stjernen ligger det igjen en del gass og støv som gradvis kollidere og klumper seg sammen til planeter. Det er allikevel i stjernen det meste av materien ligger. I vårt solsystem inneholder solen 99% av all massen i solsystemet. Planetene blir veldig små i forhold.

Solsystemets struktur

Solsystemet består av, foruten solen, åtte planeter, fem dvergplaneter og mange mindre legemer som asteroider, kometer og meteorer. De åtte planetene er (i rekkefølge fra den innerste til den ytterste): Merkur, Venus, jorden, Mars, Jupiter, Saturn, Uranus og Neptun. De fem dvergplanetene er Ceres, Pluto, Haumea, Makemake, og Eris. Ceres befinner seg i asteroide-beltet mellom Mars og Jupiter, mens resten ligger i det som kalles Kuiper-beltet. Kupier-beltet ligner på asteroide-beltet, men er mye større. Mens asteroide-beltet stort sett består av asteroider av stein, består legemene i Kupier-beltet i stor grad av gasser (som metan, ammoniakk og vann) som har frosset til is.

Av de vanlige planetene er det bare Merkur og Venus som ikke har naturlige satellitter (måner). Naturlige satellitter kan være alt fra store måner slik som den som går rundt jorden, til små asteroider som har blitt fanget inn av planetens gravitasjon. I tillegg så er det etter hvert en rekke menneskelagde satellitter som går i bane rundt flere av planetene i solsystemet.

Du kan lese mer om solsystemet ved å velge i sidemenyen (under utvikling), eller ved å gå til temasidene De åtte planetene på astronomi.no.

Av Silje Bjølseth
Publisert 29. apr. 2011 12:12 - Sist endret 28. juli 2014 09:47