Fem ting jeg har lært av å studere astrofysikk som ikke er astrofysikk

I løpet av en lang prosess kan man noen ganger, om man er heldig, ende opp med litt bonuskunnskap i den andre enden.

Etter tre år med bachelorstudier, to år på master og snart syv måneder inn i en doktorgrad kan jeg trygt si at jeg har lært mye av å studere astrofysikk. Jeg har lært om galakseformasjon, den kosmiske bakgrunnsstrålingen, mørk materie, relativitetsteori og stjernedannelse. I tillegg har jeg vært innom mye annet interessant, som for eksempel kvantefeltteori, termodynamikk, elektromagnetisme og (hvem skulle trodd) en liten smule filosofi. Det er med andre ord mye å lære om universet og fysikkens lover, og med fare for å høres ut som en klisjé: «jo mer jeg lærer, jo mer skjønner jeg hvor lite jeg forstår.»

 

Det er ikke mulig for meg å fortelle dere om alt jeg har lært gjennom studiene. For det første ville det tatt veldig lang tid, og for det andre er det mye jeg har lært som jeg nå dessverre har glemt igjen (takk og lov for Googles eksistens).  Det er kanskje som forventet at om man studerer astrofysikk, ja, så lærer man astrofysikk. Det man muligens ikke tenker over er alt det andre man får med på kjøpet. Jeg vil derfor fortelle dere om fem ting jeg har lært av å studere astrofysikk som ikke er astrofysikk.

 

1. Bakgrunn

Om man prater med en del astronomistudenter og astrofysikere finner man fort ut at det eksisterer en del inspirerende «oppstartshistorier.» Med det mener jeg at det kan virke som enhver person fikk sitt første teleskop i en alder av to år, og løp veggimellom inne på ethvert museum og observatorium fra det sekundet de kunne stå oppreist. De har alle vært fascinert av stjernehimmelen så lenge de kan huske og kunne navnet på alle planetene, månene, asteroidene og støvkornene i solsystemet lenge før de kunne navnet på sine egne foreldre.

 

Dette kan virke litt skremmende. Må man virkelig være født og ferdigutviklet stjerneentusiast for å drive med astrofysikk? Heldigvis er svaret nei. Jeg kan nemlig selv bidra med en til dels uinteressant oppstartshistorie. Ikke før på ungdomsskolen og videregående, da jeg begynte å se mystiske programmer om verdensrommet på Discovery Channel og tok fysikk på skolen, innså jeg at universet faktisk var ganske kult. Og ikke før jeg vBildet kan inneholde: tegnefilm, utklipp.ar ferdig på videregående og hadde tilbakelagt et pauseår fant jeg ut at jeg skulle prøve meg på fysikkstudier. Så her står jeg da, fem år og syv måneder senere, med en mastergrad i astrofysikk og snart ett år fullført som PhD-stipendiat. Du trenger med andre ord ikke å ha tidenes kosmiske start på livet for å kvalifisere som astronomistudent. Synes du matematikk og fysikk er greit og at universet er kult? Kjør på!

 

2. Programmering

Av punktet over er det kanskje klart at det å starte på astronomilinjen på universitetet i Oslo ikke var den aller mest gjennomtenkte ideen jeg har hatt i mitt liv. Jeg likte matematikk, jeg likte fysikk og aller viktigst, jeg likte verdensrommet. Det var vel alt jeg trengte? Nei? Til min store overraskelse skulle vi altså lære å programmere allerede første semesteret på bachelorgraden. Jeg hadde aldri sett på meg selv som en «dataperson», og hadde på en eller annen måte fått det for meg at utdanningen min i hovedsak skulle foregå på penn og papir.

 

I ettertid ble det ganske åpenbart at programmering er en viktig del av både astrofysikken og fysikk generelt. Regning for hånd blir fort så avansert at man må kutte ut viktige deler av problemstillingen eller forenkle situasjonen slik at den til slutt ikke ligner på virkeligheten lenger. Med programmering kan man løse kompliserte problemer og simulere situasjoner man umulig kunne fått Bildet kan inneholde: tekst, linje, diagram, linjekunst.til ellers. Spesielt i astrofysikken, hvor man ikke nødvendigvis kan reise til nærmeste nabogalakse for å gjøre et eksperiment, er det viktig å ha programmeringskunnskaper slik at man kan teste teorier eller behandle data fra satellitter og teleskoper. Dette var en egenskap jeg ikke var helt forberedt på å tilegne meg, men jammen meg er jeg glad for at jeg har den nå! 

 

3. Engelsk

Når man jobber eller tar utdanning ved et norsk universitet er det naturlig å tenke at det meste vil foregå på norsk. Det gjør det til dels også, i hvert fall i starten. De første fagene jeg tok på bachelorgraden foregikk på norsk, men vi gikk raskt over til mer og mer engelsk. Først engelske fagbøker, så flerspråklige professorer og til slutt hele fag kun undervist på engelsk. Mange jeg har pratet med synes at dette høres veldig vanskelig ut, men overraskende nok er det helt omvendt.

 

Når jeg driver med jobben min, som nå er astrofysikk, er det helt klart mye lettere for meg å snakke engelsk. Mange av de jeg jobber med er internasjonale og de aller fleste astrofysiske fagbegreper kan jeg kun på engelsk, rett og slett fordi det var slik jeg lærte dem. Faktisk så er problemet at vi ikke alltid er flinke nok til å formidle astrofysikk på norsk, Bildet kan inneholde: linjekunst, tekst, linje, design, font.som nå er grunnen til at vi har valgt å publisere noen av disse blogginnleggene på norsk, og noen på engelsk. Alt i alt har definitivt engelskkunnskapene mine hatt utrolig godt av astronomistudiene, noe som igjen har gjort at jeg har fått utvidet ordforrådet mitt, forbedret uttalen min og blitt komfortabel med å prate på et annet språk i hverdagen.

 

4. Ansvar

For å komme seg gjennom en mastergrad og starte på en doktorgrad må man lære seg å ta en viss mengde ansvar. Da snakker jeg i hovedsak om å ta ansvar for egen læring og arbeidshverdag. Når man studerer må man kanskje forholde seg til innleveringsfrister og eksamener, men arbeidet opp mot disse er det ingen andre enn deg selv som kan sørge for at blir gjort, og at blir gjort godt. Jeg lærte fort gjennom studiet at jeg måtte sette av mye tid og lange arbeidsdager for å lære meg alt jeg trengte og for å mestre de ulike fagene jeg tok. For mange studenter er dette veldig vanskelig.

 

Andre har det motsatte problemet, og det er nok her jeg har måttet lære mest selv. Det er én ting å innse at man må jobbe mye for å oppnå målene sine, og det er en annen ting å innse at man ikke må jobbe for mye for å oppnå målene sine. Det finnes bare 24 timer i døgnet, og noen av disse må også gå til mat og søvn, og ikke minst fritid. Det er viktig for både fysisk og mental helse at man gir seg selv pusterom og tid til å slappe av. I starten kan man kanskje tenke at man har all verdens arbeidskapasitet, men realiteten er at kroppen og hjernen være uthvilt for å kunne jobbe Bildet kan inneholde: hvit, linjekunst, tekst.effektivt. Noen ganger er altså det beste du kan gjøre for arbeidet å ta deg en liten pause! I akademia ligger det en del press på folk, og mange føler at de må prestere til alle døgnets tider og konstant være . Mange sliter med å gi slipp på denne følelsen, og har også til tider så mye å gjøre at de ikke rekker å tenke på at de kunne trengt en pause en gang. Noe av det viktigste jeg har lært meg er derfor å sette grenser og å tilgi meg selv om jeg ikke klarer å prestere 100% til enhver tid. Det er lov å ikke være perfekt.

 

5. Trening

Om man skulle bedt tilfeldige folk på gata om å se for seg en astrofysiker er det nok en fare for at visse stereotypier hadde dukket opp. Det er mulig at de fleste hadde sett for seg en mann, kanskje med briller og sannsynligvis ikke med kroppen til Arnold Schwarzenegger. Selv er jeg ikke mann, men briller har jeg. Når det kommer til kroppen til Mr. Terminator kreves det en heftig mengde trening for å oppnå lignende resultater, for ikke å nevne mat (mat er viktig). Man tenker kanskje ikke at trening er så viktig i et yrke som astrofysiker, men det kan det faktisk være!

 

Å sitte stille på en stol mens en klør seg i hodet og leser hele dagen er faktisk ganske slitsomt (for ikke å nevne kjipt for kroppen). Hvordan i alle dager skal man trene seg opp til det? Vel, på helt vanlig vis! Så fort jeg begynte å inkorporere trening i hverdagen min merket jeg at jeg fikk mer energi, kunne jobbe mer konsentrert og var mindre sliten etter at dagen var over. I en studie- og arbeidshverdag hvor prestasjonspresset står på for fullt til enhver tid kan det være vanskelig å føle at man har tid til å gå på treningssenteret, ta seg en tur i marka eller klinke til med en eller annen form for fysisk aktivitet - men det har du, og det kan du! Ikke bare viser det seg at hjernen presterer bedre om kroppen er i fysisk god form, men under en treningsøkt kan hodet også få en velfortjent pause. Så om du har muligheten, gi trening en sjanse!

 

 

Dette er altså fem ting jeg har lært av å studere astrofysikk som ikke er astrofysikk: du trenger ikke komme til verden som en ferdigbakt astronom, programmering er et fantastisk verktøy, engelskferdighetene dine kan tjene på naturvitenskapelige studier, forvalting av ansvar er viktig, og sist men ikke minst, ta vare på kroppen for å ta vare på hjernen!

Emneord: PhD life, astrophysicist Av Renate Mauland-Hus
Publisert 29. apr. 2020 21:08 - Sist endret 30. apr. 2020 12:59

I'm still struggling with the last two 😅

Sladana Radinovic - 30. apr. 2020 17:11
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere

Bildet kan inneholde: font, tekst, kalligrafi, linje, rosa.
A blog about the birth of the Universe, telescopes and satellites, life-giving stars, rain on the Sun, and much more … told by the Women exploring this.