Kosmisk julestemning?

Julen nærmer seg, og julenisser, julelys og julebrus er å se rundt ethvert hjørne. Universet er stort, og har utrolig mye å by på – kanskje til og med litt julestemning! 

Mange av oss har våre egne unike tradisjoner som hjelper oss å komme i julestemning. Kanskje er det en spesiell type gavekalender, en fin julefilm man ser hvert år, eller en bestemt type mat som lokker fram følelsen av jul. Noen av oss feirer kanskje ikke jul, og bruker denne tiden i desember på andre aktiviteter, tradisjonelle eller hverdagslige. Uansett hvordan man tilbringer dagene fremover, om det er på fjellet eller i byen, borte eller hjemme, på ferie eller på jobb, så håper jeg at vi alle har litt ekstra omtanke for hverandre og bidrar til å gjøre den kommende tiden så fin som mulig for de vi har rundt oss.

Nå er jo dette en blogg om astrofysikk, og det er muligens ikke så lett å se hvordan man kan relatere to emner som jul og astronomi. Likevel er vi så heldige, at disse to faktisk kan gå ganske godt overens. Universet er stort, og har utrolig mye å by på – kanskje til og med litt julestemning!

La oss ta en titt på et par av universets julebidrag.

Kjegletåken og Juletrehopen

rød, astronomisk tåke, stjerner, gass, støv
NGC 2264. Foto: ESO.

I figur 1 kan dere se NGC 2264 som inneholder to objekter: Kjegletåken og Juletrehopen. Kjegletåken befinner seg nederst i bildet, litt mot venstre, og har fått dette navnet nettopp på grunn av kjegleformen sin. Dette er en syv lysår lang stjernetåke hvor det dannes nye stjerner. Disse stjernene sender ut ultrafiolett stråling, som bidrar til at hydrogengass langs kanten av tåken begynner å lyse, og gir oss den rødglødende haloen rundt kjegleformen. Man skulle tro at det var denne delen av NGC 2264 som bidro til navnet Juletrehopen, da en kjegleform er ganske forenelig med et juletre. Dette er likevel ikke tilfellet, og Juletrehopen befinner seg et annet sted i bildet. Rett over kjegletåken er det en veldig lyssterk stjerne. Tenkt deg at dette er toppen av et juletre, og snu så figur 1 på hodet. Den ekstremt lyssterke stjerna som vanligvis er helt i toppen av bildet (nå helt på bunn), skal befinne seg midt i stammen til juletrehopen. Til sammen danner flere av stjernene omrisset til et juletre. Denne typen samling av stjerner kalles en åpen stjernehop, noe som forteller oss at stjernene er ganske unge. Du kan finne både Kjegletåken og Juletrehopen i stjernebildet Enhjørningen, i nærheten av Orion.

Julekuler

astronomisk tåke, gass, stjerner, støv.
NGC 7635. Foto: NASA, ESA, Hubble Heritage Team.

La oss gå videre til en ny juledekorasjon. I figur 2 ser dere NGC 7635, også kjent som bobletåken. Dette er en emisjonståke, som betyr at vi ser den fordi den sender ut lys. Inne i denne tåken befinner det seg en veldig sterk, ung stjerne, med en masse 45 ganger større enn Solas. Gass fra denne stjerna blir så varm at den unnslipper ut i rommet. På veien treffer den på kald gass, som bygger seg opp foran den varme gassen, litt som snø som bygger seg opp foran en snømåke. Det er dette som skaper bobleformen vi ser, og forsyner oss med universets egen julekule. Gassens farge bestemmes av hvilke stoffer den består av og hvilken temperatur den har. Det blå lyset vi ser rundt stjerna oppe til venstre i boblen kommer fra oksygen. Bobletåken er ca. 7 lysår bred, og befinner seg 7100 lysår unna Jorden, i stjernebildet Kassiopeia.

Snøengler

astronomisk tåke med stjerner, støv og gass
Sh 2-106. Foto: NASA & ESA.

Når vi allerede er innom tanken på snø, la oss ta en titt på Sh 2-106, vist i figur 3. I midten av bildet, skjult av gass og støv, finner vi en nydannet stjerne. Denne stjerna sender ut supervarm gass fra polene sine, sett som de to blåere regionene i bildet, mot venstre og høyre. Denne prosessen skaper et fint bilde av en astronomisk snøengel, hvor de blå partiene er engelens vinger. Denne flotte vinterskapningen er å finne i stjernebildet Svanen, rundt 2000 lysår unna oss.

Magiske vinterland

astronomisk tåke laget av stjerner, gass og støv
NGC 6357. Foto: X-ray: NASA/CXC/PSU/L. Townsley et al; Optical: UKIRT; Infrared: NASA/JPL-Caltech.

Vi avslutter med NGC 6357, vist i figur 4. Dette bildet viser unge, strålingssterke stjerner som varmer opp den kalde gassen rundt dem. Bildet er satt sammen av flere typer observasjoner, hvor de lilla delene er røntgenstråledata, de oransje er data fra infrarød stråling og de blå er optisk data. De mange nydannede stjernene i denne regionen stråler så sterkt at de river elektronene bort fra hydrogenatomene som befinner seg i områdene rundt dem, og dermed ioniserer hydrogengassen. Selv om det er mektige prosesser i sving her, mener mange at bildet minner om et vintereventyrland, med blåfarger som får oss til å tenke på frost og en jevn spredning av stjerner som ligner på snø som daler ned fra himmelen.

Dette var fire bilder som viser litt av det som finnes der ute. Som vi kan se byr verdensrommet på juletrær, julekuler, snøengler og magiske vinterland. Det er fort gjort å glemme at universet inneholder de mest utrolige ting når man sitter inne på kontoret og jobber iherdig frem mot juleferie. Jeg håper at dette har vært like lærerikt for dere som for meg, og at dere også kanskje har funnet en ny og uventet kilde til litt julestemning.

God jul!

Emneord: astronomiske bilder, jul Av Renate Mauland-Hus
Publisert 21. des. 2020 16:54 - Sist endret 21. des. 2020 16:55
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere

Bildet kan inneholde: font, tekst, kalligrafi, linje, rosa.
A blog about the birth of the Universe, telescopes and satellites, life-giving stars, rain on the Sun, and much more … told by the Women exploring this.