Strategi 2018-2022 Farmasøytisk institutt

Dette dokumentet definerer og beskriver instituttets strategi for å imøtekomme de krav og forventninger norske og utenlandske myndigheter stiller til farmasøytisk utdanning og forskning gjennom EU-direktiver, norsk lov, Stortingsmeldinger og utviklingen i samfunnet nasjonalt og internasjonalt. Strategien er i tråd med overordnede styringsdokumenter ved UiO.

Strategien er retningsgivende for beslutninger og valg både på institutt- og seksjonsnivå og for den enkelte ansatte.

Innhold:

Overordnet visjon
Organisasjon og organisasjonskultur
Utdanning
Forskning
Formidling, kommunikasjon og synlighet
UiO:Livsvitenskap og livsvitenskapsbygg

 

Overordnet visjon

Legemiddelvitenskap for bedre helse

  • Farmasøytisk institutt skal være et internasjonalt anerkjent miljø for legemiddelvitenskap.
  • Vi skal utdanne fremragende farmasøyter som til enhver tid er etterspurt i samfunnet.
  • Vi skal være en attraktiv samarbeidspartner.
  • Vår forskning, utdanning og innovasjon skal være fremtidsrettet og på et høyt internasjonalt nivå.

Legemiddelrelatert forskning og undervisning er grunnlaget for vår virksomhet.

Samspillet mellom naturvitenskapelige basalfag, legemiddelteknologi, og helse- og samfunnsfag er en forutsetning for all vår aktivitet. Dette skaper konvergens, og danner grunnlaget både for teknologisk basert verdiskaping og for videreutvikling av farmasøytens rolle som helsepersonell.

Instituttet skal være en betydelig kunnskapsleverandør i alle forhold vedrørende legemidler, legemiddelutvikling og rasjonell legemiddelbruk, som en del av det moderne helsetjenestetilbudet.

I samarbeid med øvrige aktører skal det arbeides for å synliggjøre farmasøytisk forskning som strategisk viktig i universitetets satsing innen livsvitenskap (UiO:Livsvitenskap).

 

Organisasjon og organisasjonskultur

Utdanning, forskning, formidling og innovasjon skal være legemiddelrelevant og er sentrale ansvarsområder for alle fagseksjonene.

Ledelsen utarbeider en årlig handlingsplan basert på strategien som i mer detalj beskriver mål og tiltak.

Optimal drift og ressursutnyttelse, samarbeid og gode beslutningsprosesser

  • Det skal være fleksibilitet i organisasjonen slik at ressursene utnyttes på best mulig måte.
  • Instituttet skal arbeide for gode og effektive systemer og prosesser for å sikre et godt samspill mellom forskning, utdanning og administrasjon.
  • Ut fra dagens størrelse på instituttet er en inndeling i tre fagseksjoner en naturlig inndeling. I tillegg inngår administrasjonen i organisasjonsstrukturen som en egen seksjon.
  • Fagseksjonene bør ha omtrent lik størrelse, og sammensetningen skal optimaliseres i forhold til utnyttelse av kompetanse. Det bør være tverrfaglig samarbeid i undervisning og forskning på tvers av seksjonsinndelingen.
  • Teknisk personale bør i størst mulig grad spesialiseres på metodikk og utstyr som benyttes på seksjonen de er tilknyttet. Deres fagspesifikke kunnskap skal kunne benyttes på tvers av seksjoner og fagområder på best mulig måte. 
  • For å sikre at farmasi opprettholdes som en profesjonsutdanning bør det være en løpende vurdering av hvilken fakultetstilknytning som er mest hensiktsmessig.

Forskergrupper

  • Alle vitenskapelig tilsatte og emeriti skal tilhøre minst én forskergruppe.
  • Forskergruppenes aktivitet skal ha høy vitenskapelig kvalitet og samfunnsrelevans, og for å sikre at vi når visjonen om et fremtidsrettet og høyt internasjonalt nivå på forskningen, bør forskergrupper ha en robust størrelse med flere enn én fastvitenskapelig ansatt.
  • Forskergrupper opprettes/nedlegges etter søknad til ledelsen. Hvilke kriterier som skal gjelde for en slik søknad defineres av ledelsen og godkjennes av Instituttstyret.

Rekruttering og kompetansesikring

  • Instituttet skal arbeide med aktiv rekruttering til stillinger, spesielt der det erfaringsmessig er en begrenset søkermasse.
  • I utgangspunktet skal instituttet i størst mulig grad selv inneha den nødvendige kompetansen som skal til for å oppfylle EU-direktiv 2005/36/ec sitt krav til utdanningen, men i enkelte tilfeller kan kompetanse som instituttet selv ikke dekker, hentes fra andre institusjoner, bedrifter og universiteter i inn- og utland.
  • Instituttet skal legge til rette for karriere- og kompetanseutvikling for ansatte i alle ansattgrupper.

Instituttet skal drive aktivt HMS-arbeid

  • Arbeidsmiljøet skal være trygt og inkluderende og gi utviklingsmuligheter for den enkelte medarbeider innenfor stillingens rammer.
  • Instituttet skal benytte elektronisk verktøy når det er mest hensiktsmessig, dette gjelder f.eks. EcoOnline.

     

Utdanning

En fremragende utdanning som til enhver tid er etterspurt i samfunnet

  • EU-direktivet 2005/36/ec og samfunnets behov er grunnlaget for utdanningen i farmasi.
  • Undervisningen skal være forskningsbasert og tidsriktig med studentaktive undervisningsmetoder og eksamensformer. Læringsutbyttene skal være forståelig og emnene skal komme i en logisk rekkefølge og gi mening for studentene.
  • Det forventes at utdanningen legger til rette for økt samhandling og undervisning med andre profesjonsutdanninger ved UiO og andre universiteter og høgskoler. En forutsetning er at læringsutbyttene fastsettes av instituttet.
  • Valgfrie emner i studieplanen skal gi studenter mulighet for å ta emner ved andre studiesteder/fakulteter nasjonalt og internasjonalt som er farmasøytisk relevante eller gir en merverdi for studentens mastergrad.
  • Studentene bør få mulighet til å ha kontakt med internasjonale miljøer og eventuelt utenlandsopphold av kortere eller lengre varlighet som en integrert del av masteroppgaven.
  • Instituttet ønsker å stimulere de beste studentene ved å legge til rette for at spesielt dyktige studenter kan få ekstra faglige utfordringer.
  • Instituttet skal innskjerpe kriteriene og ha et omforent forhold til for hva som er tilstrekkelig for å oppfylle de ulike læringsutbyttene.

Videreutvikling av utdanningen

  • Instituttet skal nedsette en gruppe som skal se på hvordan instituttet skal få et Senter for fremragende utdanning (SFU) i legemiddelvitenskap innen de neste fem årene.
  • Instituttet skal utrede behovet for å bygge opp regulatorisk kompetanse for medisinske produkter.
  • Instituttet skal se på muligheter for å tilgjengeliggjøre vår utdanning for utvekslingsstudenter fra inn- og utland.

Fremtidig «3+2»-organisering av studiet

  • Instituttet ønsker på sikt en «3+2»-organisering av studiet, men under forutsetning av at MEROD-opptakskravet opprettholdes og at rammebetingelsene ikke blir forringet i forhold til dagens nivå.
  • Instituttet ønsker primært at studentene etter BSc får autorisasjon som reseptarfarmasøyt og etter MSc får autorisasjon som provisorfarmasøyt.
  • En «3+2»-organisering kan åpne for at studenter med en ikke-farmasøytisk bakgrunn på BSc-nivå kan ta en master ved instituttet, men uten å kunne oppnå autorisasjon som provisorfarmasøyt.

Etter- og videreutdanning (EVU)

Farmasiutdanningen skal gi grunnlag for livslang læring og etter- og videreutdanningen skal være et bidrag og et tilskudd for farmasøyter til å kunne oppnå det.

  • Instituttet skal arbeide for en offentlig finansiering av EVU gjennom studiepoengfinansiering.
  • Instituttets EVU-tilbud skal være innenfor instituttets naturlige undervisnings- og forskningsområder.
  • Det skal fortsatt være et eget EVU-utvalg underlagt Studieutvalget.

     

Forskning

Instituttet skal vedta spesifikke forskningsområder

Med ‘forskningsområder’ menes her områder der forskningsaktiviteten er legemiddelrelevant, har samfunnsmessig aktualitet, har høy vitenskapelig kvalitet, har en utviklingsplan for unge forskere og en plan for interne masteroppgaver. Konvergens og synergier med forskningsmiljøene i UiO:Livsvitenskap kan også være viktige elementer for et forskningsområde ved instituttet.

  • Det skal nedsettes et Scientific Advisory Board (SAB) med tre eksterne medlemmer med bred ekspertise, som skal evaluere forslag til forskningsområder som kommer fra fagmiljøene ved instituttet, ledelsen, Instituttstyret eller SAB selv. SAB oppnevnes av instituttleder etter samråd med ledelsen og Instituttstyret. Det utarbeides et mandat for SAB som vedtas av Instituttstyret.
  • Forslag til forskningsområder fremstilles ved å beskrive forskningens retning og mål i hht forhåndsdefinerte kriterier. Legemiddelrelevans, vitenskapelig kvalitet, rekruttering/forskerprofil for unge forskere, og plan for interne masteroppgaver og mulighet for ekstern finansiering vil være viktige kriterier. Likeledes vil konvergens og synergier med forskningsmiljøene i UiO:Livsvitenskap være viktig der det er relevant.
  • Ledelsen fremmer forslag til forskningsområder for Instituttstyret for endelig vedtak. Ved avslag fra ledelsen kan saken bringes inn for Instituttstyret.
  • Forskningsområdene skal være gjenstand for kontinuerlig evaluering innad i forskergruppen, samt for ledelsen annethvert år. En forutsetning for å opprettholde et forskningsområde er kontinuerlig fremdrift med søknader om eksterne midler, formidling, publikasjoner i anerkjente tidsskrifter, internasjonalt nettverk, interne masteroppgaver, samt at doktorgrader gjennomføres innenfor normert tid.
  • Instituttets kriterier for søknad og for evaluering vedtas av ledelsen. I arbeidet med fullstendige kriterier for forslag til og evaluering av forskningsområder skal det sikres en åpen og god dialog og prosess med fagmiljøene.

Forskningen skal være fremtidsrettet og på et høyt internasjonalt nivå.

  • For å opprettholde en høy faglig kvalitet skal instituttet, så langt det er praktisk mulig, bedre mulighetene for mer sammenhengende tid til forskning og et godt samspill mellom forskning, undervisning og administrasjon.
  • For å sikre en god faglig utvikling skal instituttet arbeide for en kultur hvor det oppfordres til raushet, deling av kompetanse, hjelp til søknadsskriving, kommunikasjon og formidling.
  • Instituttet skal legge til rette for at vitenskapelig tilsatte skal kunne bygge og vedlikeholde et internasjonalt nettverk, der blant annet tilrettelegging for utenlandsopphold ved forskningstermin står sterkt.
  • Forskerne skal følge med på internasjonale trender og sikre at forskningen har et høyt internasjonalt nivå.
  • Forskningen forutsettes å skje i en forskergruppe og tilknyttet gruppens forskningsfelt. Innenfor den enkelte forskergruppe skal det legges til rette for at unge forskere etter doktorgrad skal bygge en egen forskerprofil, men innenfor gruppens forskningsfelt. Forskergruppens aktivitet skal også inkludere masteroppgaver til studentene.
  • FAI er et lite institutt når det gjelder ressurser og bemanning, det er derfor en forutsetning at det samarbeides på tvers av forskergrupper og seksjoner når det gjelder utnyttelse av utstyr, driftsmidler, kompetanse og innhenting av eksterne forskningsmidler. Instituttet skal legge til rette for at dette samarbeidet skal kunne gjennomføres på en god måte.
  • Forskning finansiert av instituttets basismidler skal være i overensstemmelse med gjeldende forskningsområder. Forskning utenfor forskningsområdene forutsetter at forskerne selv skaffer eksterne midler som dekker de faktiske utgiftene.

Innovasjon skal være en naturlig del av instituttets forskning.

Med innovasjon menes alt som er nytt, nyttig eller nyttiggjort.

  • Forskergruppene skal utnytte de muligheter for innovasjon og kommersialisering som oppstår og som anses som gjennomførbare etter en vurdering i samarbeid med Inven2.
  • Kommersialisering av innovasjoner er kostbare og finansiering må skje ved at forskergruppene i samarbeid med Inven2 eller annen ekstern partner skaffer ekstern finansiering til arbeidet.
  • Instituttet skal ha en egen innovasjonsstrategi.

     

Formidling, kommunikasjon og synlighet

Instituttet skal øke synligheten i eksterne miljøer (studentrekruttering, ansattrekruttering, nettverksbygging, internasjonalt forskningssamarbeid, osv).

  • Instituttet skal bygge nettverk og løpende pleie kontakt med de eksterne miljøer som mottar våre ferdig utdannede kandidater, det være seg apotek, industri, forvaltning m.m. slik at utdanningen og forskningen er oppdatert i forhold til samfunnets behov, på kort og/eller lang sikt.
  • Instituttet skal arbeide for å påvirke sentrale myndigheter som fatter beslutninger som har betydning for vårt fagfelt.
  • Som et ledd i arbeidet for å synliggjøre og bedre formidlingen av instituttets aktiviteter innen undervisning, forskning og innovasjon skal instituttet opprette en kommunikasjonsstilling – hel eller deltid. Kommunikasjonsmedarbeideren skal bidra som mediekontakt til fagpresse og andre medier, arbeide med hjemmesiden til instituttet, samarbeide med andre kommunikasjonstilsatte på fakultetet og universitetet sentralt, m.v.
  • Instituttet skal ha en studentsøkermasse som består av de beste fra videregående skole, med høye ambisjoner og varierte interesser, og som har en balansert kjønnssammensetning.
  • Studentrekrutteringen skal sørge for at søkerne har en forståelse for hvilket studium de søker på og hvilke karriereveier og muligheter det gir senere, for derved å redusere frafall av studenter under studiet.

     

UiO:Livsvitenskap og livsvitenskapsbygg

  • Farmasøytisk institutt skal ha en naturlig plass i satsningen UiO:Livsvitenskap.
  • Instituttet skal samarbeide tett med andre forskergrupper tilknyttet UiO:Livsvitenskap for å bygge opp og ivareta forskergrupper i europeisk toppklasse innenfor de farmasøytiske forskningsområdene.
  • Farmasøytisk institutt skal også i fremtiden bestå som én samlet organisatorisk enhet for å sikre profesjonsutdanningens kvalitet, relevans og overensstemmelse med EU-direktiv 2005/36/ec.

 

Til toppen

Publisert 28. sep. 2017 17:25 - Sist endret 28. sep. 2017 17:25