Universet bugner av mørk materie. Ingen vet hva den består av. Nå har UiO-fysikere lansert en grusom, matematisk forklaring som kan løse gåten en gang for alle.
Aktuelle forskningssaker - Side 20
Aktiviteten ved SFF-senteret Geologiske prosessers fysikk (PGP) er lagt nøye til rette for samspill mellom fysikere og geologer. Resultatene som gjør at PGP utmerker seg internasjonalt, ville ikke vært oppnådd uten denne tverrfagligheten.
Laboratorieforsøk med cellekulturer har gitt lovende resultater for en ny type behandling mot aggressive kreftceller. Nå skal forskerne teste ut behandlingsmåten på dyr.
Astronomer har oppdaget en bro av varm gass som binder sammen to galaksehoper. Dermed har de muligens kommet nærmere løsningen på mysteriet med de forsvunne baryonene.
Legemiddelanalyse ved Farmasøytisk institutt +analytisk kjemi ved Kjemisk institutt = Bioanalytics@UiO
Statsbudsjettet varsler ny utredning om partikkelterapi. –Suverent og fantastisk at det ser ut til at vi får denne behandlingsformen hit til landet! mener Eirik Malinen. Minst 1000 pasienter vil hvert år kunne ha nytte av behandlingen.
Sigurd Kirkevold Næss disputerer for phd.-graden om statistiske metoder og søken etter gravitasjonsbølger i det tidlige univers.
Den første veka i september har vore hektisk for mange astronomar og andre vitskapsinteresserte i Oslo. Kavlipris-veka er akkurat over, ei veke fylt med foredrag, seremoniar, seminar og regjeringsmiddagar.
På UiOs årsfest 31. august vart prisane for forsking, læringsmiljø, formidling i år og innovasjon delt ut i ein seremoni i Universitetsaulaen.
Satelittdata fra ICESat gir ny kunnskap om isbreene i verdens høyeste fjellkjede. Funn i en artikkel publisert i Nature viser at Himalayas isbreer ikke smelter fortere enn annen innlandsis.
De siste ukene har det vært en god del action på romfarts-fronten, og mest kjent er vel nyheten om at det ble bekreftet tilstedeværelsen av vann dypt nede i et krater på månen. Vi ser nærmere på hva som har kommet ut av disse dataene, samt hva andre roboter og sonder der ute har vært opptatt med i det siste, på godt og vondt.
NASAs romfartøy Interstellar Boundary Explorer (IBEX) har gjort det mulig for astronomene å konstruere det første fullstendige himmelkartet over vårt solsystem og dets plassering i Melkeveien, med oppsiktsvekkende resultater. Denne nye synsvinkelen vil forandre måten forskere studerer og ser på vekselvirkningene mellom vår egen sol og galaksen den bor i.
NASAs månesonde Lunar CRater Observation and Sensing Satellite (LCROSS) kolliderte idag med månens overflate som planlagt, i et krater nær sydpolen hvor sollyset aldri slipper til. Nå rettes en rekke teleskoper og sonder mot nedfallsområdet, for å finne svaret på spørsmålet om det finnes vann-is nede i disse kraterene. Tilstedeværelsen av vann vil være et viktig ledd i menneskenes fremtidige bemannede ferder til månen, enten de er kortvarige eller permanente.
Ein svært stor ring er oppdaga rundt ringplaneten Saturn. Det fantastiske ringsystemet til planeten vart først sett av Galileo Galilei i 1609, men no er ein ny ring overraskande nok oppdaga. Det passar derfor spesielt bra at oppdaginga er gjord i Det internasjonale astronomiåret.
Data fra tre forskjellige romsonder har nå bevist at det finnes vannmolekyler på månens oveflate, fra polene til ekvator. Hva vil dette egentlig si? Hvor mye og hvor utbredt er det? I hvilken form er det? Hvor kommer det fra? Og hvilken betydning kan det ha for fremtidige bemannede måneferder?
Foreløpige resultater fra den europeiske romfartsorganisasjonen ESAs forskningssatellitt Planck, som studerer de første øyeblikkene av universets eksistens, viser at kvaliteten på dataene er fremragende. Dette viser igjen at vi har mye å se fram til, nå når observasjonene av hele himmelen nettopp har begynt.
Vi mennesker fortsetter å utforske stadig mer av vårt solsystem og skue dypere ut i universet, men dette avhenger sterkt av at våre forlengede øyne i rommet – romsondene – fungerer som de skal. Mye har skjedd de siste ukene med mange av våre sonder og roboter der ute, men det er ikke alle nyheter som er like gode. Her følger en oppdatering av statusen til prosjektene Planck, Kepler, LCROSS, Chandrayaan-1 og Mars-roboten Spirit.
NASA har no stadfesta at den merkelege steinen som roboten Opportunity oppdaga på Mars for nokre veker sidan, viser seg å vera den andre og hittil største meteoritten som er stadfesta funnen på ein annan planet.
Den totale solformørkinga over aust-Asia og Stillehavet er eit faktum, og her presenterer me biletlege høgdepunkt frå den historiske hendinga i Kina.
Institutt for teoretisk astrofysikk, eller Svein Rosselands hus, er i dag 75 år. Den 1. juli 1934 vart instituttet teke i bruk, som eit av dei aller første på Blindern-området. Instituttet vart grunnlagt av professor Svein Rosseland, med hjelp av ein stor donasjon frå Rockefeller Foundation.
Ein ny studie hevdar at kometar ute i verdsrommet, dei første 1 millionar åra av dannings-prosessen, hadde store innvendige sjøar av flytande vatn i seg. Desse kan ha bidrege med ideelle forhold for utviklinga av tidleg biologisk liv.
Den 19. juni annonserte NASA at de hadde valgt ut to forskningssatellitter i det såkalte SMEX-programmet. Disse to skal skytes opp innen 2015. Den ene av de to satellittene, IRIS (Interface Region Imaging Spectrograph), har stor deltagelse fra Institutt for teoretisk astrofysikk ved Universitetet i Oslo.
En lenge foreslått metode for å jakte på planeter rundt andre stjerner har endelig fanget sitt første bytte. Metoden ser på hvordan en planet direkte påvirker bevegelsen til stjernen sin. Den Jupiter-lignende gassplaneten som nå har blitt funnet går i bane rundt en av de minste stjernene vi kjenner til.
Aktiviteten på Solen – talet på og styrken på smell, flekker og andre fenomen – varierer med ein periode på omkring 11 år. I tre år har det nesten ikkje vore flekker på Solen, men no ser aktiviteten ut til å vakna, og nye prognosar fortel kva me kan forventa.
Partikkelfysikere har utviklet ny medisinsk teknologi som kombinerer PET og MR i en jafs. Gevinst: Bedre bildekvalitet og mindre stråling.