Gjør miljøet en tjeneste

MN-fakultetet har det eneste Senteret for Forskningsdrevet Innovasjon (SFI) ved Universitetet i Oslo. Senterlederen mener at et tett samarbeid med industrien har gjort dem til mer kreative forskere. 

Unni Olsbye leder Senter for innovative naturgassprosesser og -produkter (inGAP) ved UiO. For forskere er det lett å falle inn på et spor , og bli der, mener hun. –Når vi har kontakt med dem som bruker forskningen vår, får vi hele tiden nye ideer til ting som vi kan undersøke. Foto: UiO/Ola Sæther.

Unni Olsbye har ledet Senter for innovative naturgassprosesser og -produkter (inGAP) siden oppstarten i 2007. Kort fortalt forskes det her på hvordan man kan få utviklet bedre katalysatorer som skal gi mer miljøvennlig og mer lønnsom gassforedling. Dette er et viktig forskningsfelt for gassnasjonen Norge.

-Vi forsker på hvordan vi kan utvikle bedre katalysatorer som gir mer miljøvennlig og lønnsom gassforedling. Dette er et viktig forskningsfelt for gassnasjonen Norge.

I senteret arbeider Olsbye og de andre forskerne i tett samarbeid med industripartnere som Statoil, Hydro og INEOS. For naturgass brukes nemlig også til å lage en rekke plastprodukter.

– Det er en stor fordel å ha nær kontakt med industrien. For oss forskere er det lett å falle inn på et spor og bli der. Når vi har kontakt med dem som bruker forskningen vår, får vi hele tiden nye ideer til ting vi kan undersøke, forteller senterlederen.

Gir grunnforskningen mer

Det å ha tett kontakt med industripartnere gjør at forskningsprosessen kontinuerlig forbedres opp mot det anvendbare, mener Olsbye. Men like viktig og spennende i innovasjonsprosessen er de oppfinnelsene forskerne gjør selv. Oppfinnelser som får stor betydning for grunnforskningen.

– Forskere i sentret vårt har utviklet og tatt patent på et helt nytt materiale, UiO-66. Dette kan bli den nye formen for katalysator, altså et stoff som øker hastigheten på ønskede, kjemiske reaksjoner. Fordelen med dette stoffet er at det er fleksibelt og kan brukes under tøffe betingelser. Det er stabilt opp til 400 grader, og det tåler vann.

Foreløpig er det mange ting forskerne må forstå på grunnforskningsnivå før UiO-66 kan bli tatt i bruk av mange.

– Men potensialet er enormt. Klarer vi å lage en optimal variant av materialet kan det revolusjonere hele katalysen, sier Olsbye.

Trenger kreative hoder

Hun og kollegene ved inGAP arbeider nå med å finne ut hvordan man kan bruke UiO-66 til å omdanne CO2 til kjemikalier og drivstoff.

– For å finne ut av dette trenger vi mange kreative hoder som til sammen forstår både biologi, fysikk og kjemi, sier Olsbye.

Jobber for et bedre miljø

Ungdom som velger et MN-fag er, som andre unge, opptatt av at de skal realisere seg selv og at de skal jobbe med noe som er viktig i samfunnet. Olsbye mener at hun og kollegene hennes kan tilby unge studenter begge deler.

– Det har hendt at studenter har spurt meg om hvordan de kan forsvare overfor vennene sine at de jobber med fossile brennstoffer. Det har jeg ikke noe problem med å svare dem på.

– Petroleum vil være vår viktigste energikilde i overskuelig fremtid, enten vi liker det eller ikke. Når vi jobber for å finne de beste katalysatorene som hjelper reaksjonene med å bruke mindre energi og uten biprodukter som forurenser, har det stor betydning for miljøet, forteller hun.

Her er et konkret eksempel på at inGAP allerede har betydd noe for miljøet: – Plastprodusenten INEOS har takket være samarbeidet med oss forskere, forbedret prosessene sine slik at de har redusert kostnader og samtidig blitt mer miljøvennlig. Ved å forbedre katalysatorer, gjør du miljøet en tjeneste, sier Olsbye. 

Del på e-post

 

 

 

Emneord: innovasjon, gass, naturgass, grunnforskning, katalysator, Olav Thon stiftelsen, SFI, industri, forskning, miljø, miljøvennlig, kjemi, petroleum
Publisert 6. des. 2013 09:53 - Sist endret 26. nov. 2014 15:00