
I nærmere 50 år har fysikerne lett etter Higgs-partikkelen. Muligens har vi nå sett de første bildene av den sære partikkelen
I nærmere 50 år har fysikerne lett etter Higgs-partikkelen. Muligens har vi nå sett de første bildene av den sære partikkelen
Vellykket tokt med forskningsraketten ICI-3 over Svalbard.
Et internasjonalt forskerteam er nå på Svalbard for å gjøre målinger inne i selve nordlyset. Mål: Utforske romvær og finne årsaken til at GPS- signaler blir forstyrret.
Over halvparten av all energien i verden går tapt i unyttig spillvarme. Nå kan mye av dette varmetapet omdannes til strøm.
Forskningsrådet bevilger 58 millioner til elektronmikroskopi.
Sunniva Rose forsker på kjernekraft
Stråling kan gjøre kreftceller resistente mot strålebehandling og cellegift. Nå har UiO forskere funnet ut hvordan resistensen kan slås av og på.
Noen diabetespasienter får intet varsel før de besvimer av lavt blodsukker. En moderne svettemåler kan gi varselet i tide. Skiskyttere og ME-pasienter kan også få glede av svettemåleren.
Fysikere har lett etter Higgs' partikkel i flere tiår. Med LHC skal partikkelen endelig finnes - eller motbevises.
En ny måte å lage solceller på er utviklet i Norge. Slår alt til, kan de ende opp som taket på huset ditt.
Termoelektriske materialer kan gi enklere og mer driftssikre varmepumper. Og varme fra jordas indre og spillvarme fra kraftverk kan omdannes direkte til strøm.
Hva fysikere finner ut av å lage fine mønstre i sand, og hva det kan bety for deg.
På midten av syttitallet beregnet fysikere ved Universitetet i Oslo at det matematisk sett kunne eksistere helt nye typer partikler som verken Einstein eller andre kvantefysikere hadde tenkt på. I sommer fikk fysikerne etter tretti års venting endelig beviset for at partiklene virkelig fins. Nå står kvantecomputere for tur.
Hvorfor har noen mørk hud og andre lys? Svaret finnes i hudens beskyttelse mot solens stråler og kroppens behov for vitaminer.