Jubler for partikkelterapi

Statsbudsjettet varsler ny utredning om partikkelterapi. –Suverent og fantastisk at det ser ut til at vi får denne behandlingsformen hit til landet! mener Eirik Malinen. Minst 1000 pasienter vil hvert år kunne ha nytte av behandlingen.

Partikkelterapi har vært vurdert i en årrekke av helsemyndigheter og fagfolk. I statsbudsjettet for 2013 bevilger Regjeringen 15 millioner til utredning av et norsk senter for partikkelterapi, noe som får Eirik Malinen ved Oslo universitetssykehus og UiO til å juble:

–Alle som jobber med stråleterapi, kreftbehandling og akseleratorfysikk feirer dette, sier Malinen, som jobber med stråleterapi og har deltatt i eksperimenter med ulike stråletyper.

Så hva er partikkelterapi?

–Når vi behandler kreft med stråleterapi benytter vi vanligvis høyenergetiske fotoner, lyspartikler, som skytes mot svulsten for å skade DNA i kreftcellene slik at de dør, forteller Malinen.

Mindre skader på friskt vev

Doseavsetningen innover i en pasient ved tradisjonell strålebehandling (fotoner) og protonterapi. Mens doseavsetningen fra fotonene er størst ved grunne dyp, har protonene en karakteristisk avlevering av strålingsdosen mot slutten av deres rekkevidde. Dette gjør at protoner har bedre tilpasning av doseavsetningen enn fotoner når svulsten ligger dypt. Kilde: E. Waldeland, OUS.

I partikkelterapi brukes protoner istedenfor fotoner. Den store fordelen med protoner er at vi kan ramme kreftsvulsten mye mer nøyaktig, og vi reduserer stråledosen til det friske vevet. Dermed reduseres også bivirkninger for pasientene.

Er det spesielle pasienter eller kreftformer som bør behandles med protoner?

Barn med kreft i sentralnervesystemet, i hjerne og spinalkanal, den tykke nervetråden i ryggraden, er en pasientgruppe som definitivt bør kunne ha fordeler av partikkelterapi. I dag strålebehandles disse barna med fotoner. Ved å bruke protoner kan vi blant annet redusere skader på lunger og fordøyelsessystem.

Dette er vel og merke det som forventes ut fra teoretiske beregninger av stråledoser. Vi vet at høy stråledose gir skader, ergo trekker vi også den slutningen at redusert dose gir redusert skade.

På verdensbasis har mer enn 100.000 pasienter fått protonbehandling, men det finnes likevel ingen kliniske studier som beviser at protonbehandling er en bedre form for strålebehandling.

Med 100.000 pasienter burde man vel kunne si noe om virkningen?

Utfordringen er å gjennomføre studier vi kan stole på. Vi kan ikke bare sammenlikne resultater fra ulike sentre eller land uten at på forhånd har vært enige om en del kriterier.

Ta lungekreftpasienter som eksempel. Overlevelse her henger sterkt sammen med hvor langt framskreden kreften er. Hvis to sentre definerer dette ulikt kan vi ikke vite noe om effekten av behandlingen.

For å gjennomføre det som kalles kontrollerte studier må én gruppe pasienter få partikkelterapi, mens en annen pasientgruppe får behandling med fotoner. I et slikt studium vil behandlingen som tilbys den enkelte pasient bestemmes av å kaste kron og mynt; derfor kalles slike studier randomiserte kontrollerte studier.

På den annen side, så mener noen at det er så innlysende at protoner er bedre at det ville være uetisk å foreta kontrollerte studier.

Protoner utvilsomt best for barn

Strålebehandling med konvensjonell stråleterapi til venstre og partikkelterapi til høyre.

–Jeg synes nok at når vi får et partikkelterapisenter i Norge bør vi gjennomføre kontrollerte studier. Vel og merke ikke for alle pasientgrupper: Når det gjelder barnekreft mener jeg personlig at protoner utvilsomt er bedre.

Ved behandling av kreft hos barn MÅ vi tenke veldig langsiktig. I kreftbehandlingen i dag ser vi at mange pasienter lever lenge, noe som jo er veldig bra! Men vi ser også nye bivirkninger, langtidseffekter av behandlingen, dukke opp.

Ta sekundærkreft som eksempel, altså kreft som følge av strålebehandlingen. Den utvikles kanskje i løpet av 30 år. For en prostatapasient på 70 år er ikke dette noe tema, men barna vi behandler skal leve i mange tiår.

Protonterapisentre har skutt opp som paddehatter de siste årene. Mange europeiske land har allerede ett eller flere sentre, eller har bestemt seg for å ta i bruk protoner i kreftbehandling.

Eirik Malinen. Foto: UiO

Svenskene har utnyttet protonterapi lenge, og i Uppsala er et dedikert senter for protonterapi under installasjon. Første pasient vil trolig behandles her i 2015.

Kostnadene til protonterapi er kraftig redusert de siste årene. Nytt utstyr er kommet på markedet og et komplett senter med to strålemaskiner vil kanskje koste omkring 500 millioner kroner.

Vi forventer nå at behandling med protoner blir dobbelt så dyrt som fotonbehandling. Bare noen år tilbake var det tre ganger så dyrt.

–10-15 prosent av kreftpasientene som får tilbud om strålebehandling vil ha god nytte av protonbehandling, sier Malinen.

I Norge får hvert år 30.000 mennesker påvist kreft. 10.000 av dem behandles med stråling. Her i landet vil altså 1000-1500 pasienter hvert år kunne få mindre bivirkninger av behandlingen og dermed bedret livskvalitet.

Av Hilde Lynnebakken
Publisert 19. okt. 2012 15:37 - Sist endret 22. nov. 2012 09:39