Et langt skritt nærmere kreftbehandling med moderne partikkelterapi

Over 1000 pasienter vil årlig kunne ha nytte av behandlingen, ikke minst gjelder dette mange barn med kreft.

Nasjonalt partikkelsenter plassert ved Oslo universitetssykehus. Arkitektskisse: Ratlo

Tunge aktører i helsesektoren går i en ny rapport inn for at Norge etablerer et nasjonalt senter for partikkelterapi.

Helse Sør-Øst, Oslo universitetssykehus og Universitetet i Oslo ønsker et framtidig senter lokalisert til Oslo.

Vi har samlet et knippe fysikere som har deltatt i utredningsarbeidet både om partikkelterapi i Norge og plassering av senteret.

–Hva er det dere foreslår å bygge på Gaustad?

–Først og fremst ønsker vi å tilby best mulig behandling til kreftpasienter, sier Einar Waldeland, medisinsk fysiker ved Oslo universitetssykehus (OUS) med master- og ph. d.-grad i medisinsk fysikk fra Fysisk institutt, UiO.

Barnekreft

Mellom 1000 og 1500 pasienter i året vil kunne nyte godt av behandlingen ved et partikkelterapisenter, ikke minst gjelder det barn med kreft.

Partikkelterapi gir mindre strålebelastning til friskt vev omkring svulsten og dermed mindre bivirkninger. Dette er av særlig betydning for pasienter med et langt livsløp foran seg.

Partikkelterapi er en type stråleterapi hvor en skyter atomkjerner inn i kreftsvulster. Den vanligste formen for partikkelterapi så langt har vært å bruke hydrogenkjerner, altså protoner.

Framtidsrettet karbonterapi

–Senteret vi foreslår har mulighet for også å benytte karbonkjerner, forteller Waldeland. Bruk av karbonkjerner er ikke så utbredt som protoner ennå, men gir enda mer treffsikker strålebehandling.

Ved å legge til rette for terapi med karbonkjerner sikrer vi at senteret kan tilby den beste behandlingen som er tilgjengelig i mange tiår framover.

–Et partikkelterapisenter er en stor investering. Ville det ikke være bedre å sende norske pasienter til behandling ved senteret som bygges i Sverige?

–Sverige vil ikke ha kapasitet til å dekke det norske behovet på mer enn 1000 pasienter årlig, sier Waldeland, og legger til at utredninger viser samfunnsøkonomisk lønnsomhet for et eget senter i Norge med den beregnede pasientmengden som fagfolkene mener bør få dette tilbudet. Det svenske senteret vil også bare kunne gi proton-bestråling.

Sykehusrevolusjonen

–En rekke fysikere er involvert i utredningen av et partikkelterapisenter. Hvorfor det?

–Sykehusene har gjennomgått en revolusjon de siste tiårene, forklarer Eirik Malinen, professor i medisinsk fysikk ved UiO, og med en bistilling ved OUS.

Medisinsk fysikk og teknologi er nå blitt så avansert at en rekke nye spesialister er nødvendig, både fysikere og informatikere må arbeide på lag med onkologer, radiologer og radiografer.

En av Malinens arbeidoppgaver på OUS er opplæring av kreftleger i strålingsfysikk, strålingsdosimetri og strålingsbiologi. OUS er forøvrig eneste sykehus i landet som tilbyr denne type utdanning av onkologer.

Fysikktung behandling

–Stråleterapi er et virkelig fysikk-tungt område. Alle kreftpasienter som behandles med stråleterapi har hatt en medisinsk fysiker i sitt behandlingsteam og det er fysikerne som beregner hvordan stråleterapien skal gis, sier Malinen.

–Dere legger stor vekt på forskningskompetanse i forslaget til partikkelterapisenter. Er denne behandlingen eksperimentell?

–Protonterapi har vært i bruk siden 1954, forteller Einar Sagstuen, som leder forskningsgruppa for biofysikk og medisinsk fysikk ved UiO, og fortsetter: –Siden da har nærmere 110.000 pasienter fått slik behandling, så den regnes etterhvert som konvensjonell behandling. Bruken av tyngre partikler enn protoner har kommet til mer og mer de siste to tiårene, og til nå er ca 15.000 pasienter behandlet med slike partikler.

Det finnes i dag vel 40 proton- og partikkelterapianlegg over hele verden, og det er for tiden er nesten 40 til under planlegging og bygging.

Feltet er i en rivende utvikling og for å kunne tilby pasientene den beste behandlingen er forskning helt avgjørende. Både grunnforskning med kort vei til klinikken og mer direkte klinisk rettet forskning er fremdeles absolutt nødvendig.

Referansestudier?

–Du spør om behandlingen er eksperimentell, skyter Waldeland inn: –Mange kliniske miljøer påpeker mangelen på randomiserte studier, eller referansestudier, for proton- og partikkelterapi. I flere tilfeller er imidlertid nytteverdien så åpenbar at det aldri vil komme randomiserte studier.

En kan anse det som uetisk å la en gruppe pasienter behandles med konvensjonell stråleterapi i slike tilfeller, når en har muligheten for å gi partikkelbehandling.

Et partikkelterapisenter krever også kompetanse innen en rekke andre felter. For å utnytte teknologien best mulig trengs kunnskap om akseleratorer, sensorer, diagnostikk og billedbehandling.

Sunniva Siem leder Senter for akseleratorbasert forskning og energifysikk (SAFE) ved UiO. SAFE-senteret har landets eneste større akseleratoranlegg for forskning og utdanning.

–Før PET-senteret fikk en egen akselerator ble isotoper til PET-diagnostikk produsert her, forteller Siem. I tillegg til den kjernefysiske grunnforskningen skal vi nå delta i utviklingen av nye stoffer til bedre PET-diagnostikk av også andre sykdommer enn kreft, sier hun, og fortsetter:

–Vi vil også samarbeide tett med biofysikere og medisinske fysikere og aktivt delta i ny forskning rundt biologiske og medisinske effekter av partikkelstråling.

 

 

Av Hilde Lynnebakken
Publisert 17. juni 2013 12:22 - Sist endret 7. apr. 2014 14:46