Klokka 23.06 torsdag 19. februar tok ICI-4-raketten av fra Andøya Space Center. Raketten ble skutt opp mens et flammende nordlys kombinert med elektronskyer lå over rakettens bane. ICI-4 nådde 350 kilometers høyde før den etter 10 minutter stupte ned i norskehavet.
ICI-4 hadde en avansert nyttelast med instrumenter fra Norge, Japan, Canada og Frankrike. Selve nyttelasten var 2.9 meter lang, delt opp i tre seksjoner.
Vel oppe i ionosfæren ble to dører i midtseksjonen og hele nesekjeglen skutt av, bomsystemer felt ut og instrumenter brakt i posisjon til å foreta målinger.
Teknisk sett ble rakettoppskytingen meget ble vellykket. Raketten fulgte nominell bane, instrumentene kom ut i posisjon som de skulle, og alle data ble mottatt til bakken.
—En rekke måleinstrumenter, inkludert EISCAT-radarene på Svalbard og i Tromsø, ble brukt for å avgjøre skytetidspunktet, forteller en strålende fornøyd prosjektleder Jøran Moen fra Universitetet i Oslo, og fortsetter: —Basert på dette vet vi at raketten var på vei mot det romværfenomenet vi er interessert i.
Dette målet beveger seg med en hastighet på rundt 1000 meter per sekund, så vi må analysere dataene før vi kan konkludere med at vi traff nøyaktig det vi ønsket.
Spørsmålet som forskerne er mest opptatt av er hvorfor akkurat fenomenet med elektronskyer kombinert med nordlys gir så sterke forstyrrelser på radiokommunikasjon og GPS-navigasjon.
Elektronskyer og nordlys
Utbrudd på sola er ikke bare opphav til nordlys: På dagsiden av jorda river sollyset løs elektroner i atmosfæren. Hele skyer av elektroner dannes og driver over nordkalotten. Elektronskyene er usynlige for øyet, men synes på radar og på hyperfølsomme nordlyskameraer.
Når det er natt her i Norge oppstår elektronskyer over Nord-Amerika. I løpet av noen få timer er elektronskyene på plass i våre områder. Elektronskyene trekkes ut av polkalotten gjennom nattnordlyset. Vakkert å se på, men forstyrrende for navigasjons- og kommunikasjons-systemer.
UiO-forskere har funnet ut at de mest alvorlige forstyrrelsene oppstår når elektronskyer og nordlys opptrer samtidig. Et slikt fenomen var det ICI-4-raketten gjorde målinger i.
Romværvarsel
—Vi ønsker å finne ut mer detaljer om årsakene til forstyrrelsene, sier prosjektleder Jøran Moen. Vi trenger denne kunnskapen for å lage et system for romværvarsling.
Forstyrrelser i magnetfeltet i nordområdene er en betydelig risiko for alle som er avhengig av nøyaktig navigasjon og kontinuerlig kommunikasjon i lufta og i åpent hav.
I dag finnes det ingen teknologi som eliminerer problemet, og vi har heller ikke nok kunnskap til å kunne gi varsel av noen praktisk nytte, og utdyper:
—Vi har ikke noen kvantitativ beskrivelse av fenomenet. Vi må først identifisere drivmekanismene til forstyrrelsene, som er mikro-skala plasmafenomen. Så må vi finne kvantitative mål på vekst og dempning av disse mikro-skala prosessene, og kunne beregne hvor mye forstyrrelsene vi observerer in-situ med raketter gir i utslag som GPS-forstyrrelser på bakken.
ICI-rakettene er instrumentert for å måle på mikroskala-prosesser, og de er et helt nødvendig verktøy for beskrive de fysiske prosessene som vil danne grunnlag for fremtidige romværmodeller.