Ny mann til nytt mikroskop

Øystein er spesialist på materialforskning ved hjelp av elektronmikroskopi og ser for seg at han skal jobbe med en rekke problemstillinger innen nanoteknologi. Men først skal han ha et fire meter høyt instrument på plass...

Øystein trenger takhøyde - og fant den her i Forskningsparken.

Øystein Prytz ble i desember ansatt som førsteamanuensis i strukturfysikk-gruppa.

For mange er han jo slett ikke "ny:" Øystein er nemlig hjemmeavlet, som de sier i Eliteserien. Både grunnutdanning og doktorgrad, og senere midlertidige forskeroppdrag, har han gjennomført ved UiO, bare avbrutt av opphold ved Caltech og Brookhaven.

De siste par årene har han vært sentral i etableringen av NORTEM - The Norwegian Centre for Transmission Electron Microscopy, som er et samarbeid mellom Sintef, NTNU og UiO. To moderne elektronmikroskop skal installeres i Forskningsparken.

Forarbeidene er i full gang, forteller Øystein: -Installasjon av instrumentene starter i september, og skal være ferdig i løpet av året.

Med TEM, transmisjons-elektronmikroskopi, kan vi studere elektronstrukturer i materialer på tilnærmet atomnivå. TEM er et av de viktigste verktøyene i nanoteknologien, hvor vi endrer egenskapene til materialer ved å restrukturere dem på liten skala.

-Og hva kan dette brukes til?

Dette borehullet er det eneste synlige tegnet på at noe er i gjære i Forskningsparken. -Her er det foretatt vibrasjonsmålinger av grunnen, forteller Øystein Prytz.

Jeg vil si vi driver grunnforskning hvor retningen er motivert av nyttige anvendelser. Det er så mange problemstillinger som er interessante, men jeg velger de som kan vise seg å bli nyttige for energiforskning og -utvikling.

Øystein ser for seg samarbeidsprosjekter om halvledende materialer med MiNaLab og med Kjemisk institutt om tynnfilm-forskning. -Der har vi mye å bidra med!

Fagområdet han kjenner best foreløpig er termoelektriske materialer, som kan utnytte temperaturforskjeller til å generere elektrisitet.

Men aller først skal altså de nye instrumentene på plass. Øystein viser fram et atrium i Forskningsparken. -Vi har behov for en takhøyde på fire meter for det ene instrumentet. Her fant vi det, vi må bare flytte på en trapp.

Elektronmikroskopene er følsomme for blant annet vibrasjoner og magnetiske forstyrrelser. Mikroskopene kommer til å bli plassert på et gulv som kan kompensere for vibrasjoner. Dessuten må de skjermes fra magnetfeltene som blant annet T-banen genererer.

Av Hilde Lynnebakken
Publisert 21. jan. 2013 14:57 - Sist endret 21. jan. 2013 14:57