—Flytende hydrogen og superledere er energiframtiden

Ukraineren Pavlo Mikheenko sysler med superledende maling og kom til Oslo for å "se" magnetisme. 

Felle for enkelt-elektroner beregnet på anvendelse i kvantedatamaskiner. Foto: Pavlo Mikheenko

Vår nyeste forsker på superledning, førsteamanuensis Pavlo Mikheenko, er opprinnelig fra Donetsk i det østlige Ukraina. Han protesterer sterkt mot Russlands annektering av Krim.

—Ukraina er svakt, sier han, og lederne som nå styrer Russland utnyttet dette. Pavlo legger vekt på mangelen på energiressurser: —Litt kull finnes det i Ukraina, men nesten ikke olje og gass.

Og nettopp energi er stikkord for Pavlos forskning: Han ser for seg en energiframtid basert på hydrogen i flytende form kombinert med bruk av superledere.

Olje - for fint til å brennes

Pavlo Mikheenko i laboratoriet. Foto: Hilde Lynnebakken

I dag stammer det meste av hydrogenet som brukes fra fossile kilder. For å redusere klimagassutslipp må vi gå over til hydrogenproduksjon fra sol. Dessuten trenger vi oljen til kjemisk industri, vi kan da ikke bare brenne opp en så verdifull råvare, mener Pavlo.

Flytende hydrogen kan distribueres sammen med elektrisitet uten tap ved å bruke superledende rørledninger, forteller Mikheenko. Og ser for seg hybridbiler som tanker både elektrisitet og flytende hydrogen og har superledende motor, superledende kvantedatamaskin og superledende lagring, uten energitap.

Men for å kunne realisere dette trengs altså forskning på superledning.

Pavlo Mikheenko har holdt på med superledning siden 1977, han tok doktorgraden på temaet i Donetsk i 1984. Siden da har han jobbet i Polen, Australia og ved Cambridge og Birmingham i Storbritannia før han altså kom hit til Oslo - først som post doktor, før han ble fast ansatt vinteren 2014.

Superledende rørledninger

En svært lovende superleder er MgB2 - dessverre har den ikke fått noe mer spennende navn... - et billig, lett og sterkt materiale som Pavlo ser for seg brukt i superledende rørledninger.

MgB2 har vært brukt som råmateriale for en masse andre stoffer: —I 50 år sto dette svarte pulveret på hylla i en rekke laboratorier, forteller Pavlo, før de superledende egenskapene ble oppdaget ved en ren tilfeldighet.

Varmes stoffet opp og presses sammen får man nemlig et gull-liknende materiale. —En føler seg nesten som en alkymist når en holder på med dette, smiler Pavlo, som laget superledere av MgB2 mens han var ved Universitetet i Birmingham.

Et vanlig problem med å lage lange superledere er ofte at de må lages av ett stykke. Pavlo var den første til å koble sammen to superledere av MgBog vise at de er superledende sammen.

—Andre forskere tvilte, forteller Pavlo. De sa: —Vis oss!

Til Oslo for å se

Og den måten vi kan "se" superledning på, er ved hjelp av teknikken magneto-optisk imaging, MOI. Universitetet i Oslo har et av verdens beste laboratorier på akkurat det, ifølge Pavlo, og det var grunnen til at han kom hit.

Ved hjelp av MOI-teknikken klarte Pavlo å vise superledning i to biter MgB2 skjøtet sammen, og overbeviste dermed kollegene sine.

Ett av flere andre prosjekter han holder på med er å lage superledende maling i samarbeid med Kjemisk institutt. Og når han ikke forsker på superledning, hva gjør han da?

Han er veldig mye på jobb, forteller han, men å løpe rundt Sognsvann har han rukket å bli glad i. Og i sommer svømte han tversover Sognsvann. To ganger, til og med, selv om han innrømmer at det ble nokså kaldt.

Av Hilde Lynnebakken
Publisert 3. apr. 2014 09:25 - Sist endret 3. apr. 2014 14:18