—Som et eventyr!

Vår nyeste plasmafysiker gleder seg til Rosetta-landingen på kometen 67P/Churyumov-Gerasimenko og synes Gravity-filmen beskriver følelsen av å være i vektløshet ganske bra.

Wojciech Miloch med utstyr som ble brukt til å teste ett av instrumentene på ESA-satellitten Rosetta.

Wojciech Miloch er fra Polen, og når vi spør ham hvordan han havnet i Norge, svarer han med ett ord: —Svalbard!

Fra hjemlandet har Wojciech en mastergrad i slaviske språk og snakker både serbisk, kroatisk og russisk.

Hvordan kom du på å studere fysikk?

—Jeg studerte mye forskjellig, deriblant fysikk, og jeg kan ihvertfall fortelle hvorfor jeg fortsatte med det. Jeg leste en artikkel om fysikk og studiet av universet.

Verdensrommet har alltid fascinert meg. Og fysikk kan brukes til så mye! Jeg har for eksempel fysiker-venner som er blitt headhuntet til jobb i bank.

Vektløs magi

Å studere romfysikk gir dessuten muligheter til å oppleve spennende ting, som å være i vektløs tilstand under ESAs Student Parabolic Flight Campaign.

—Ja, hvordan føles det?

—Har du sett Gravity? Filmen beskriver det ganske bra! Jeg husker jeg skulle trykke på en knapp for å sette igang eksperimentet. Det er ikke så lett - du dytter bare deg selv vekk.

Fra 2013 er Wojciech Miloch fast ansatt ved Fysisk institutt, og mener Norge er i en særstilling når det gjelder romforskning.—Vi har perfekt lokalisering. Vi har historien, bare se på 200-lappen!

Instituttet har dessuten en unik posisjon når det gjelder instrumenter i rommet. I tiden som kommer skal vi levere vitenskapelige instrumenter til den nye norske satellitten, Norsat1, og på flere av satellittene i et stort EU-prosjekt: QB50.

—Jeg er opptatt av plasma generelt, særlig støvplasma, og interaksjon mellom plasma og objekter, for eksempel i romfart.

Oppdagelsesreise

Støvplasma finnes mange steder: Saturns ringer, for eksempel, består av støvplasma. Jeg har samarbeidet med forskere i Tyskland, Sverge og Australia om Cassini-målinger av plasma ved Enceladus, en av Saturns måner, sier Wojciech.

Nå framover blir det mye fokus på turbulens i jordas ionosfære, knyttet til romværproblematikk.

Og altså: Rosetta.

ESA-satellitten Rosetta har vært på reise i rommet i 10 år. Til høsten møter Rosetta kometen 67P/Churyumov-Gerasimenko og setter et landingsfartøy ned på den.

—Det er som å dra på en ekspedisjon ut i det ukjente, som gamle dagers oppdagelsesreisende! mener Wojciech. Å lande på en komet, det blir noe helt nytt. Vi vet ikke hva vi kan vente oss.

 

Av Hilde Lynnebakken
Publisert 24. feb. 2014 13:56 - Sist endret 10. feb. 2020 17:12