Lager nye energimaterialer

Han manipulerer med atomer og håper det vil bidra til en bedre verden. Men det beste med jobben er de gode kollegene. Møt vår nye førsteamanuensis i halvlederfysikk.

Lasse Vines utenfor renrommet på Mikro- og nanoteknologilaboratoriet

Noen førsteamanuenser er nye bekjentskaper når de ansettes hos oss. Lasse Vines er ikke en av dem - han har vært ved UiO siden han tok doktorgrad.

I november 2013 ble han fast ansatt, men etter det har det neimen ikke vært mye å se til ham. Et langt opphold i Australia, etterfulgt av noen uker i Tyskland og pappapermisjon har tatt tiden.

Hvordan kom du på å dra til Australia?

Gruppa vår har i lang tid hatt god kontakt med en australsk forskningsgruppe ledet av Chennupati Jagadish, en av de virkelig store forskerne innen vårt fagfelt.

Da han besøkte Oslo i fjor diskuterte vi muligheten for å starte opp noe nytt sammen, og ble enige om at jeg burde komme til Canberra.

Akkurat da hadde vi også mulighet til det rent praktisk, ettersom kona skulle ut i permisjon med yngstemann. Ellers kan det være krevende å få til lange forskningsopphold når man har familie.

Hva er det dere skal igang med?

Samarbeidet med den australske gruppa er langsiktig. Vi ønsker å studere hva som skjer når vi blander to kjente halvledende materialer, som for eksempel sinkoksid og galliumnitrid, hvor vi kan få helt nye egenskaper og det «beste» fra hvert materiale.

Begge materialene er i utgangspunktet gjennomsiktige, men ved å blande dem kan vi skreddersy hvilke farger materialet skal sende ut. De nye materialene vil være interessant for bruk i solceller, men også lysemitterende dioder og til vannsplitting for hydrogenproduksjon.

"Nåla i høystakken"-instrument: Lasse Vines bruker en SIMS til å finne ut hva materialer er laget av. Denne er så fintfølende at den finner enkeltatomer.

Ellers jobber jeg som resten av gruppa med halvledermaterialer som kan brukes til energiformål, som solceller og lysdioder.

Spesielt går det ut på å forstå defekter i disse materialene: Hva skjer hvis det mangler et atom? Eller hva om vi bytter ut ett atom med et annet element? Med de riktige kombinasjonene kan vi velge materialets egenskaper.

Hvordan endte du opp med fysikk som karriere?

Å, det var litt tilfeldig. Etter videregående lurte jeg på hva jeg skulle bli. Mens jeg tenkte ville jeg studere "noe generelt" som alltids kunne være nyttig å ha, og som jeg samtidig likte. Det ble fysikk og matematikk på NTNU.

Jeg tok diplomoppgave ved Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) og jobbet der en stund etterpå, men så fant jeg ut at jeg ville tilbake til fysikken. Dermed ble det doktorgrad og videre forskning.

Hva er bra med jobben din?

At vi kombinerer grunnforskning og ny, spennende fysikk med anvendelser i noe som er bra for samfunnet. Men det aller viktigste er nok kollegene! Vi har et veldig motiverende arbeidsmiljø.

At vi jobber tett og godt sammen i team er en viktig suksessfaktor for gruppa.

Det er ikke mange kvinner å se i gangene her?

Nei, vi skulle gjerne sett at flere kvinner syntes halvlederfysikk er spennende. Nå er det heldigvis flere kvinnelige studenter og post doktorer på vei inn i gruppa, og vi har nettopp fått en ny, kvinnelig professor II: Randi Haakenaasen fra Forsvarets forskningsinstitutt.

Når du ikke driver med fysikk, hva gjør du da?

For tiden er jeg "sliten småbarnsfar i tidsklemma", men jeg er glad i friluftsliv og det å gå i fjellet, selv om det blir litt lite av det nå.

Også prøver jeg å få meg en kajakktur når jeg er hjemme i Larvik, hvor jeg kommer fra.

Av Hilde Lynnebakken
Publisert 16. sep. 2014 09:43 - Sist endret 22. feb. 2019 07:48