Strålende masteroppgave

Live Furnes Øyen fra UiO er vinner av beste masteroppgave i fysikk.

Bilde av Live utenfor Radiumhospitalet

Live var svært godt fornøyd med miljøet i forskningsgruppa i seksjonen for biofysikk og medisinsk fysikk ved UiO. – Før jeg startet på masteren hadde jeg hørt at de har kake i lunsjen hver fredag. Da tenkte jeg at «der har de nok et godt miljø». Og det stemte.


Oppgaven er skrevet i gruppa biofysikk og medisinsk fysikk, og fikk karakteren A i juni 2014. «Arbeidet er usedvanlig stort for en masteroppgave. Det har meget høy kvalitet og er særdeles velskrevet», står det i juryens begrunnelse.

Når kreftceller bestråles, er det DNAet i cellene som skal ødelegges. Når DNAet i cellene skades, dør cellene, og kreften får ikke spredt seg videre.

- I masteroppgaven min studerte jeg én aminosyre som gjennom kjemiske bindinger er tett forbundet med DNAet i cellene, forklarer Live Furnes Øyen.

Live har jobbet med å kartlegge den molekylære strukturen til strålingsskadde molekyler i krystaller av aminosyren asparagin. Ettersom denne aminosyren er nært bundet til DNA, kan resultatene i studien være relevante for forståelsen av strålefølsomheten til DNA. Hun valgte oppgaven fordi den inneholdt mye gøy fysikk, og fordi hun kunne kombinere eksperimentelt arbeid med kvantekjemiske beregninger.


Kunstnerisk gjengivelse av eksperimentelt oppsett på EMR-laben - tegnet av Live Furnes Øyen.

Live har dyrket asparaginkrystaller fra vann og fra tungtvann. Hun har identifisert krystallakser med røntgendiffraksjon, bestrålt dem med røntgenstråling og gjort målinger med et EMR-spektrometer.

 

- Jeg brukte røntgendiffraksjon for å kjenne molekylenes orientering, og så EMR-spektroskopi til å finne ut hvor på molekylene strålingen har gjort skade.

 

Etter å ha analysert mer enn 2 000 spektra fant hun molekylære strukturer for tre ulike produkter eller radikaler.

Hun gav seg ikke med det, men gikk så over til å modellere de tre produktene.

- Jeg brukte kvantekjemiske beregninger til å bekrefte de radikalstrukturene jeg hadde funnet eksperimentelt.

Resultatene førte til at enkelte foreslåtte strukturer fra tidligere eksperimentelle arbeider må modifiseres. Lives resultater er publisert i Journal of Physical Chemistry B.

Konkret oppgave

For å finne ut hva de skal skrive masteroppgave om, er det mange som spør professorene hva slags oppgaver de kan tilby. Det er forskerne som vet hva det er behov for at vi finner ut. Oppgaven bød på mye jobb.

- Men det var gøy når jeg fikk så bra resultater, stråler Live.

- Oppgaven jeg påtok meg var veldig konkret. Teknikk og metode var valgt. Målet var klart. Det er vanlig å finne flere radikaler slik jeg gjorde, men det er ekstra stas at jeg fant et radikal som muligens påvirker stråleresponsen til DNA.

På tross av en konkret oppgave, møtte Live på utfordringer underveis. - I hvert eksperiment tok jeg opp mange spektre fra en asparaginkrystall, men ikke alle eksperimentene resulterte i gode spektre. Det var krystaller som falt av oppsettet og ofte ble ikke spektrene gode grunnet støy. Jeg måtte flere ganger gjøre eksperimenter om igjen med små justeringer. Gjerne fra 7 om morran til 3 om natta, med hørselvern på hodet.

Live var svært godt fornøyd med miljøet i forskningsgruppa i seksjonen for biofysikk og medisinsk fysikk ved UiO. – Før jeg startet på masteren hadde jeg hørt at de har kake i lunsjen hver fredag. Da tenkte jeg at «der har de nok et godt miljø». Og det stemte.

Øyen vurderte å gå videre med doktorgrad, men fant ut at hun heller ønsket seg klinisk erfaring. I dag jobber hun som medisinsk fysiker ved Radiumhospitalet.

 

Av Anna Valberg
Publisert 16. juli 2015 11:29 - Sist endret 23. nov. 2017 11:48